Bokelskere.no

Dette er en veldig god og utfyllende bok om skjærer. Den er meget informativ, språket er konsist, og bildene er kjempeflotte. Det er åpenbart at forfatteren har gjort seg flid med forskningen sin. Jeg liker også at boken er såpass stor. Det gir en litt annerledes leseropplevelse, og bildene blir enda flottere.

Boken er perfekt for deg som liker skjærer!

Tusen takk for den perfekte bursdagsgaven til min mann, Nicolai Alexander!

Etter å ha hatt boken liggende siden du skrev om den, opprant endelig dagen! Gubben, som er svært fasinert av skjærer, og stupte fluksens inn i den, humret og koste seg. Selv har jeg bare hørt partier han ivrig har lest opp, og tittet på de eventyrlige bildene. Den skal bli lest.

Men Skjæreboka var ikke enkel å få tak i. Omsider fant jeg at «Natur og fritid» på Sørvest-landet hadde kjøpt opp restopplaget. Takk igjen for at du gjorde meg oppmerksom på denne boken.

En stor takk til deg, Lillevi, som fortalte hvor jeg kunne få tak i boka. Jeg fikk bestilt den fra «Natur og fritid», og tror det var det siste eksemplaret de hadde. Det ble en svært populær julegave til kailln. Ekstra stas ble det da jeg oppdaget at han kjenner forfatteren :-)

Så morsomt å høre, takk! Da har vi begge menn som liker skjærer :-)

Takk for tipset. Har nå bestilt boken. Jeg er ikke akkurat opptatt med fugler.

Det trigget heller hukommelsen. Husker far fortalte om en skjære som kom og inspiserte ham når han klippet plenen, ikke var skjæren opptatt av mark eller noe slik. Senere kom skjæren fram hver gang far var i hagen og med seg hadde hun ungen med seg. Ungen var ikke helt perfekt viser det seg, men mamma skjæren var like stolt av ungen sin allikevel.

Dette hendte for mange år siden.

Søt historie Kirsten. Vi får lage en liten skjære-lesesirkel, nå er vi 3 som har boken og ønsker å lese den :)

Da kan jeg følge opp med min manns yndlings-skjærehistorie 😊

To skjæreunger rotet rundt, som skjæreunger gjør, på plenen utenfor kjøkkenvinduet vårt. Lette etter mark og mat og lekte seg. En trost begynte å plage dem, stupte ned mot dem og prøvde å jage dem. Til å begynne med lot ikke ungene seg affisere, men etter flere angrep ble de lei av plageånden. De to lettet, fløy og hentet «mamma»! Da de kom tilbake sammen med en voksen skjære, trakk trosten seg klokelig tilbake og lot skjæreungene være fred.

Det gjelder i dyreverden også, mamma fikser :) Fin historie om hvor kjekt det er å følge med på våre bevingede venner.

Historien er sann og går år tilbake i tid. Hva det ble av fugleungen vet ingen fordi den kunne ikke fly. Vet min far var fasinert av denne skjærehistorien. Den kom bare når far ute alene. Den hoppet bak min far når han klippet plenen.

Åh! Dette var utrolig koselig å høre! :)

Bare hyggelig! Du får hilse til han fra meg, da, og si gratulerer med dagen som var! :)

Tror du den kan «omvende» en som ikke liker skjærer så godt? :)

Hvis det stemmer at jo mindre kjennskap man har til noe/noen, jo mer tilbøyelig er man for å være ufølsom overfor eller mislike det/dem - og motsatt - jo mer kjennskap man har til noe/noen, jo mer tilbøyelig er man for å ha empati med eller å like det/dem, så vil jeg si at boken kan gjøre nettopp det. Jeg likte jo skjærer før jeg leste boken, men jeg forstod dem ikke. Nå både liker jeg og forstår dem ennå mer. Samtidig har jeg lært at en skjære ikke bare er en skjære. Det fins ulike typer skjærer, som alle er, kan og gjør mye mer enn vi vanligvis ser, eller får muligheten til å se. Boken har i tillegg gitt meg mer forståelse for atferd i dyreriket og naturens overordnede system. Jeg har fått perspektiv, og det er nettopp derfor jeg leser bøker.

Flott svar!
Jeg liker alle fugler, så også skjærer, men de er blitt litt vel tallrike i nabolaget vårt og støyer mye, særlig på morgenkvisten. På foringsplassen i vår talte jeg 15 stk. Har jo skjønt at den verste lyden, som vekker meg og andre før klokken, er et varsel om fare, og på den tiden av døgnet passer den bedre navnet «maskråka». Flere synes støyen er så plagsom at de vil fuglene til livs. Tror jeg skal ta anbefalingen din og lese boken i håp om at egen toleranse øker og sånn at jeg har argumentene klare for hvorfor vi bør glede oss over denne vanlig, men flotte fuglen.

Ja, skjære deg det bør du gjøre. Og samtidig bør du informere dine skjære naboer om at det fine naboskapet kommer til å skjære seg om de prøver å få skjæra til livs :)

Ha-ha-ha - skjære Robin, det der var skjærs morsomt…

Det var skjærdeles hyggelig å høre :)

Ja, de samler seg jo gjerne der det er størst muligheter for å få tak i mat. Jeg har også en egen foringsplass til fugler, og her har jeg mat som både småfugler og skjærer kan kose seg med. Jeg har hatt ganske mange skjærer om gangen, men det er som regel de lokale skjærene som pleier å være her. De som har territorium i dette nabolaget, altså. Når det er unge skjærer, som på denne tiden, og ungene fremdeles holder seg til foreldrene, pleier de å være litt pratsomme. Gjerne på en lavmælt, nesten syngende måte. Det er hyggelig å høre på, syns jeg. Men lyden som varsler om fare, den skarpe, høye, gjentakende lyden, pleier oftest å varsle om katt i nærheten. I vårt nabolag har vi en del katter. Hos meg må kattene hoppe over et gjerde før de kan nå foringsplassen, så fuglene får god tid til å reagere, men av og til sitter katten bare og lusker bak gjerdet, og da sier skjærene ifra til hverandre. Det er for så vidt ikke skjærenes skyld at vi mennesker vil stå opp senere enn dem, men vi kan gjøre noe: Har vi katt, kan vi være påpasselige med å ta den inn om kvelden og slippe den ut først etter at vi selv har stått opp (gjerne etter litt mat og lek også, så den jakter mindre). Du kan kanskje høre med naboene om de kan prøve det? Hvis katten holder seg unna eller rett og slett er inne, trenger som regel ikke skjærene å varsle om fare tidlig på morgenen. Da pleier de bare å spise og kose seg og fly videre. Selv har jeg prøvd å bare gå ut, beveget meg rolig mot skjærene og katten, og så har skjærene fløyet vekk, og katten trukket seg unna. Da har det blitt stille igjen. Hvis man samtidig pleier å være slem mot skjæra på en eller annen måte, kan de begynne å varsle rundt deg også. De husker ansikter. I boken står det forresten at man kan lokke til seg enda flere skjærer hvis man tar livet av skjærene som har territorium ved ditt hus, fordi de gjerne holder andre unge og ikke-hekkende skjærer på avstand. Det er i tillegg ulovlig, selvfølgelig. Men det er uansett bedre å ta vekk faren/det de varsler om, enn å ta vekk selve skjæra. Hyggelig å høre at du vil lese boken. Håper du liker den!