Mannen man blir kjent med i boka, Josef Olaus Aleksander Alting kom fra en taterfamilie på vandring i Aust-Agder på 1900-tallet. Bortplassert da mora døde, og kom til Elvebakken i Nordre Land som sjuåring. Der fikk han fosterforeldre og tok etternavn etter gården han kom til. Det ble kalt Helvete på folkemunne, derfor ble han kalt Josef Helvete. Josef levde et liv få kan forestille seg. En skogsarbeider og eneboer som bodde i koier i over 30 år fram til 1960-tallet - en person i samfunnets ytterkant som få egentlig visste om, men som mange likevel pratet om. En jeger og fisker, humorist og historieforteller med skogen som sitt hjem. Denne boka forteller om et helt spesielt liv. Jeg har holdt flere foredrag rundt omkring, og forteller ofte om Josef Olaus Aleksander Alting. Jeg kommer fra taterslekt selv, og kan kjenne igjen hans historie fra Trondheim der jeg kommer fra. Det er mange historier fra Trøndelag også som ikke er så ulik Josef Elvebakkens liv.
I flere hundre år har det eksistert omstreifende mennesker i Norge, uten fast hjem og arbeid,
som har levd parallelt med resten av befolkningen. På Østlandet ble de kalt tatere. Fanter på
Sørlandet. På Vestlandet var de kjent som splinter, mens i Trøndelag og Nord-Norge gikk de
under navn som fuss, fark eller tater.
Selv omtalte de seg for reisende.
Viser 2 svar.
Jeg setter pris på dine bokomtaler, og akkurat nå var det blink mtp det vi kaller tatere. Jeg visste ikke at de gikk under slike navn som splinter og fuss.
Hyggelig å lese. Jeg kan anbefale to bøker til deg. Taterne: Livskampen og eventyret- Thor Gotaas og De reisende – En norsk minoritets historie og kultur- Ragnhild Schluter. To lærerike bøker om du er opptatt av historien til taterne.