Til Lesesirkel 2021: Her diskuterer vi boken vi leser sammen:
Northanger Abbey av Jane Austen
Leseperioden begynner mandag 8. mai og varer til mandag 29.mai 2023.
Når dere skriver innlegg, er det en fordel om dere angir i begynnelsen av innlegget hvor langt dere er kommet i boka.
Lenke til hovudtråden
Viser 11 svar.
Da er leseperioden over, men det er mulig å kommentere videre på Northanger Abbey om dere ønsker det.
Da er jeg ferdig med boka. Det tok lang tid å komme i gang, men da jeg fikk lest litt videre etterhvert, gikk det lettere.
Denne likte jeg godt! Jeg har hatt et Jane Austen prosjekt gående over 2-3 år, og dette var siste boka. Det er morsomt at forfatteren innledningsvis skriver "Eg ber lesarane om a hugse på at det er tretten år sidan det var ferdig, endå fleire sidan det blei påbegynt, og at både stadar, vanar, bøker og folkemeininga har endra seg mykje i løpet av denne tida". Og her sitter vi og leser den, over 200 år etterpå :)
Dette var en bok full av humor. Først over hvordan boka beskriver Catherine Morland sin inntreden i sosieteten, det å få en venninne, og det å oppleve hvordan ord og oppførsel ikke stemmer overens hos mennesker hun møter. Ankomsten til Northanger Abbey beskriver en annen type setting, med fokus på et mulig mysterie/drap - og hennes livlige fantasi. Etterhvert blir det gode, framvoksende forholdet mellom Catherine og søsknene Tilney framtredende i boka og i handlingen. Slutten på historien ble litt brå, og jeg hadde gjerne lest mer om den lille fasen fra de følelsesmessige oppklaringene og fram til de giftet seg. Samtidig må jeg si at det var fornøyelig å lese forfatterens kommentarer/refleksjoner inne i boka mot slutten.
Northanger Abbey.
I del to i boka dreg Catherine frå venene sine i Bath til familien Tilney i Northanger. I det tidlegare klosteret får ho rikeleg stimulans til alle slag «gotiske» fantasiar før ho blir brakt ned på jorda att av den nøkterne men likevel så tolmodige Henry. Romansen mellom dei to utgjer framleis den raude tråden, men det er tilhøvet til faren, kalla «generalen,» som skapar dynamikken og dramaet i denne bolken. Her syner Jane Austen seg som ein moderne forfattar ved å vektlegge psykologiske og rasjonelle forklaringar framfor dei eventyrprega.
I løpet av nokre månader er Catherine blitt sterkt forelska, men ikkje meir moden enn at forteljaren synest det er greitt at ekteskapet med kjærasten må vente enno eitt år til ho vert atten.
Det er påtakeleg at den engelske Penguin-utgåva har langt fleire ordforklåringar enn i den norske utgåva. Det skuldast nok dei språklege vala som omsetjaren har gjort greie for i etterordet. I teksten fann eg få sjeldsynte ord utanom det uvante «trott» i tydinga «evne til å halde på iherdig og lenge.»
Alt i alt ein god introduksjon til Jane Austen.
Northanger Abbey.
Jane Austen skriv vittig om den 17 år gamle heltinna si. Omsetjinga til Marie Sørbø flyt bra òg der originalen kan verka krokut. Men handlinga tek fyrst fart når Catherine ved eit høve går i opposisjon til venene sine. Utfordringa for den unge jenta er jo at tidas førestellingar for høvisk framferd skjuler kva folk eigentleg meiner. Det er glitrande illustrert i tilhøvet til den nye veninna Isabella, som gjerne seier ein ting, men gjer noko anna til stor forvirring for Catherine.
Har omsider leita fram Northanger Abbey - og sit og kjenner meg litt snytt….det verkar ikkje som boka fenger meg. Hittil har det vore litt for mykje kjolar,vakre stoff, jenter og ball ….og leiting etter ein mann som kan vere av det rette slaget.
Trur eg skal gi romanen litt meir tid, men eg må nesten ta meg sammen for å lese her eg sit i solveggen i mai…
Jeg har hørt ferdig boken. Den har ikke fenget i særlig grad, men det har vært en del gode dialoger og humor som falt i smak. Jeg hadde stadig følelsen av å ha lest dette før, men vet ikke om det er andre Austen romaner jeg husker eller søstrene Bronte eller alle sammen.
Det er lett å gjennomskue fjolleriet og krav til klassesamhørighet i tidligere tider, men kjenner vi noen forfattere som har klart å beskrive spillet i dagens øvre samfunnslag?
Har ikke for mange tanker om denne for å være ærlig. Jeg syntes det var greit, karakterene var interessante nok, og Austens forfatterskap er helt nydelig. Jeg gir den en firer hovedsakelig basert på det faktum at jeg rett og slett ikke var så engasjert i handlingen eller karakterene som jeg ønsket å være. Av en eller annen grunn var den ikke så minneverdig som jeg ville ha likt i forhold til noen av de andre Austen-bøkene jeg har lest, men det kan også være at jeg har vært litt opptatt med andre ting i livet .Jeg klarte ikke fokusere så mye på dette som jeg ville. Det ble litt platt.
Då har eg omsider leita fram mi lånte utgåve av Nothanger Abbey.
Av ulike årsaker ville eg avslutte ei krimbok eg hadde begynt på- trass i at den ikkje er mellom det beste eg har lest.
No skal eg sjå kor langt eg kjem meg i veg i selskap med Jane Austen….skal bli spennande å sjå om eg greier å fullføre på den tida eg har til rådvelde….no, når det er så mange vårlige syslar som eg også vil bruke tid på!
Må elles ynskje alle lukke til med 17. mai🇳🇴
Da har jeg lest de første 13 kapitlene av Northanger Abbey - Skald forlag sin versjon på nynorsk.
Jeg koser meg med boken som er både vittig og fabelaktig god oversatt. Jeg opplever den som en satirisk beskrivelse av overklasselivet og kjønnsroller på slutten av 1700-tallet.
"Northanger Abbey er full av humor og skarpe utleveringer av mannlige privilegium – så vel som kvinnelige tåpeligheter," i følge forlaget. Sterkt at Jane Austen kunne skrive slik over 200 år siden. Det skal bli spennende å høre hvordan dere som leser/hører på den på engelsk opplever boken. Til nå veldig sjarmerende.
Jeg har kommet litt lenger enn deg, og for meg er den i tillegg til det du skriver en litterær parodi over den gotiske populærlitteraturen.
Fikk endeleg tak i Skald-utgåva av Northanger abbey i dag. Som overraskande bonus fekk eg òg med eit frieksemplar av Penguin-versjonen på engelsk. Det hadde visst noko å gjere med «oppdateringa av medlemskapen» hos Norli. Ser fram til lesinga av boka.