Du har rett, jeg var nok litt for kjapp i vendingen med mine "oversettelser". Noe som også beviser at jeg ikke er noen etymolog. Men likevel gleder jeg meg over gamle ord og uttrykk som ikke nødvendigvis er lette å gripe for et relativt ungt menneske i 2010.
Viser 1 svar.
:-)
Tilfellet ville at jeg i ettermiddag støtte på ordet grobian i et etterord av Halldor Gudmundsson til Halldor Laxness' Brekkukotkrønike (bok og etterord begge oversatt av Tone Myklebost):
Kjempeliv i nord er en sammenhengende satire over krigersk oppførsel, tyranni og tomme helteidealer, og i portrettet av den overvektige grobianen, Olav den hellige, konge av Norge, kan man utvilsomt finne mange trekk fra Hitler, slik anmeldere fra den tiden påpeker.
Må innrømme at selv om jeg ikke kan islandsk, ble jeg litt nysgjerrig på hvilket islandsk ord som Myklebost har oversatt med grobian.
Selv har jeg forresten "alltid" brukt betegnelsen "grobian" om særdeles lite tiltalende bøller jeg har hatt den uflaks å komme i befattelse med - sikkert et utslag av en oppvekst som veslevoksen, bebrillet tykksak med nesen uopphørlig i en bok. Men for øvrig er jeg jo hundre prosent enig med deg, HakonH: gamle ord og uttrykk kan bringe MYE glede!!!