Bokelskere.no

Eg har abselutt eit problem når det kjem til lesing, eg må lese noko kvar einaste dag, det er ikkje uvanleg at eg lese opp til fleire bøker om dagen. Kanskje er det tvangstankar, uansett så slutta eg på skulen for å lese bøker, (2009) eg leste då på eit år 2000 bøker, dei talte eg opp medan eg las og vart meir og meir gira på å lese meir. Til vanleg bruka eg ikkje bokmerke, eg blir berre sittande til boka er ferdig, er boka kjedeleg må eg likevel lese den, av og til kan eg våkne opp sittande i godstolen i stova med ei bok i fanget og ein bunke med bøker ved siden av meg. Eg er på biblioteket tilnerma kvar dag og har per dags dato ca: 80 bøker på lån. Eg får nesten ikkje sove lenger, eg må ha lest nokon bøker. I tillegg har eg nettopp fått vite at eg har ein uoffisiell noregsrekord i antall bøker på eit år, noko som berre triggar meg til å fortsette, å lese bøker er vel noko positivt men det og har vel sine grenser. Er det noko eg kan gjere? kan eg fordjupe meg meir innanfor eit tema av litteraturen eller skal eg berre fortsette ein gal manns ferd mot nye bunker med bøker. Eit anna spørsmål er kva ein eigentleg skal med det, ikkje meininga å fornerma nokon, eg tek det hardt sjølv. Er det eit utviklingspotensiale utanfor bokpermane? Kan eg lindre abstinensane med ein annan form for litterær fordjuping? Håpar nokon vil svare, sluttar her. Må lese.

Hei Geir! Antagelig er du en ung utgave av meg selv. Uansett: Oppslukende litteraturlesning hadde jeg harde anfall av i mine unge år. Det var om å gjøre at lesningen gikk vidt og bredt som en frisk vind kan spre ilden i en tørr sommerskog. Så mye å lese! sukket jeg, og lånte bøker i et frenetisk Frøysedalsk tempo (som jeg kan kalle det, hehe). Hva ville jeg? Jo, jeg ønsket som annelingua søker å sirkle henimot i sitt svar, å gripe litteraturen. Litteraturen var et kikk i seg selv; veien fra Alexandre Dumas og de eventyrlige klassikerne gikk videre til litteraturens tungvektere som jeg leste i tenårene. Alt for tidlig, kan man si, men jeg ville ikke stoppe, kunne ikke stoppe. Jeg ville hevde meg i litterære debatter; jovisst, og lista di herr Frøysedal er imponerende! Men din egen kombinasjonsevne sier den ingenting om, ja hvordan litteraturen overføres til virkelighetens sfære - som vel er det viktige med litteraturen - tross alt, foruten å være en farlig fengende pseudoverden, et fortryllende sidespor - en årsak til avhengighet?

Jeg har vært der, og kan si at jeg er fortsatt avhengig av å lese. Alltid før jeg sovner, alltid når jeg sitter på et tog, alltid når jeg er på reise, alltid må jeg ha en bok, gjerne flere. Men jeg leser slettes ikke så mye som jeg gjorde i min før-(som jeg nå kan kalle Frøysedalske)epoke. Jeg har innsett at jeg ikke får lest alt. Jeg har innsett at det kan være like interessant å diskutere litteratur uten å ha lest alle verk til den eller den, at litteraturkunnskap med teoretisk ballast og vitenskapelig tilnærming er et gode. Jeg har tatt konsekevensen og har skaffet meg et arbeide - med litteratur og bøker ... Med sistnevnte presisering åpner jeg også opp for at sakprosaen er viktigere for meg nå, enn den var tidligere. Hvordan har du det der Geir?

Synes din tilnærming er åpen, ærlig og et sunnhetstegn som bare rakkern (aner en stor grad av selvironi). Dessuten håper jeg at du med tida finner de rette medmenneskene som deler din interesse. Du er ingen pyse der du har begitt deg inn i litterturskogen, så mye er sikkert! Lykke til!

Setter pris på komplimenter på løpande band her. Og eg ser nok sjølv at det er andre hobbyar som ikkje er like positive som det å lese. Det einaste negative med det akkurat no er nok at det tek studiane sin plass. Har alltid drøymt om å jobbe direkte med litteratur, gjerne då som bibliotekar, anmeldar eller kanskje til og med forfattar. kven veit. Og det er noko rart og dynamisk med lesinga i seg sjølv; har du lest ei bok klarar du deg med den, men når du har lest hundre må du berre fortsette. Eg ser du har ei flott samling sjølv, må innrømme at eg til tider har sett gjennom den og lest ein del av dei.

For meg er det nok litt skuffande at det ikkje er mulig og få lest alt. Men det er nok ei trøst at det er ikkje alt som er like bra heller, så det kan eg leve med. For ein månad sidan fekk eg vite at eg hadde ein uoffisiell noregsrekord i antal leste bøker på eit år,- det er klart at slike ting gjer det berre meir spennande, og det triggar meg til å fortsette. Og det er planen! det er vel ikkje så mykje å tape på det..

Takk for eit godt innlegg, eg er heldigvis ikkje den einast e der ute med fasinasjon over litteratur..

Takk, takk. Lukke til med eiga lesing!

Hva med å forsøke å få deg jobb i et antikvariat? eller en bokhandel? Kanskje også utdanne deg til en karriere knyttet til bøker: bokhandlerlinjen på Høgskolen i Bø i Telemark, bibliotekarutdannelse, litteraturvitenskap - mulighetene er mange. (Det ser for eksempel ut som det er masser av stillinger utlyst for bibliotekarer i disse tider...) Du blir ikke nødvendigvis rik - men noe sier meg at det ikke er dét du trakter etter heller... Men å ofre noen deler av døgnets "lesetid" på å skaffe deg et yrkesliv blant bøker, kan vel kanskje være verdt å vurdere? Og så kan flere få nytte og glede av oversikten du har skaffet deg, også?

Hvis man ansetter en lesoman person på et sted med mange bøker, tror jeg ikke det blir gjort så mye med selve det jobben består i ;)

Dette hørtes rett og slett litt skummelt ut. Det kan umulig være plass til annet i ditt liv enn bøker/ lesing. Du sier selv at det kan være tvangshandlinger.. og det er vel nærliggende å tenke det. Hva med å trappe ned. Sette av noen timer pr dag til å gå ut, treffe folk, være litt tilgjengelig/ omgjengelig. Ellers er det selvfølgelig imponerende at du har lest så mange bøker. Håper du får til en gyllen middelvei. Lykke til!

Prøva å trappe litt ned ja sjølv om det er vanskeleg, er nok sosial til tider men det hadde vel ikkje gjort noko om eg prioriterte dette meir. Ein gylden middelveg ja det hadde vore noko. Prøver stadig.. Takk.

Ser annelingua har kommet med et godt råd, men det spørs vel om det vil slå riktig ut. Høres som om du er litt avhengig, så det kan bli som å sette en alkholiker til å jobbe på polet ;) uten sammenligning forøvrig. Litteratur er jo for det meste bra, men ødelegger det livet dit kan det jo være lurt å se om du kan kontrollere dette. Du ser relativt ung ut og isolasjon er kanskje ikke det beste i en tid hvor du skal leve livet, prøve og feile, og selv erfare mye av det du leser om.

Mmmm - tror ikke vi skal være så bekymret uten å besitte inngående kjennskap til den godeste Frøysdals indre og ytre liv. På den ene siden så tenker jeg at det er da ikke så uvanlig - snarere tvert i mot - å gå fullstendig opp i noe når man er sånn ca. rundt de tyve. Hadde han vært fotballidiot, eller skiatlet med VM i langrenn innen rekkevidde, hadde du vel neppe blitt like bekymret over hans altoppslukende interesse, Ann Christin?

På den annen side tenker jeg tilbake på f.eks. forfatteren Tove Nilsen, som selv har beskrevet (jeg tror det var i Skrivefest, men jeg kan huske feil der) hvordan hun som syttenåring(?) droppet ut av videregående for å få tid til å lese. Rektor var overbevist om at den unge Tove var gravid... Den mistanken tror jeg aldri Dagens næringslivs bokanmelder Bjørn Gabrielsen har vært utsatt for, men han har tilsvarende "redegjort for" (blant annet i boken Lutefisk på prærien, tror jeg?) hvordan han har minimalt med formell utdannelse, fordi han har brukt mest mulig tid til å lese.

Ikke at jeg på noen måte vil tale mot formell utdanning, tvertimot (jeg kunne blitt evig student, om bare jeg hadde hatt råd til det, men nok om dét), men altså: enormt bokkonsum hos en tyveåring eller så er ikke det verste jeg kan tenke meg. Vil til og med påstå at han har vel så gode muligheter for å utvikle samfunnsforståelse og sosial innsikt som en tulling som flyr på skauen året rundt med ski og rollerblades for kanskje en dag å få en metallplate hengende i bånd om halsen... ;-)

Siden dette nettstedet omhandler bøker og folks interesse for det møter en ikke så mange "forballidioter" eller andre "ekstreme" interesser her inne. Jeg hadde nok reagert på annen ekstremutfoldelse også, men å stenge seg inne/ isolerere seg vil for meg være mer ekstremt enn å være ute i naturen/ spille fotball og annet en kan gjøre i fellesskap med andre. For det er det jeg prøver å poengtere- Isolasjon over lengre tid selvpålagt eller ikke kan umulig være heldig. Å lese 2000 bøker på ett år vil si mer enn fem om dagen. Forstår ikke at det er mulig. Den godeste unge Frøysedal er nok en klok og oppegående mann og finner nok ut av dette, men han har bedt om råd/ hjelp og jeg formidlet mine tanker.

Må forøvrig si at du, Annelingua, viser relativt stor intoleranse for andre typer "ekstrem"interesser enn bøker, "fotballidioter" og "tulling som flyr rundt i skauen.. " Litt åndssnobberi som ikke er særlig sjarmerende;)

Jaja - jeg får vel stå ved at jeg er åndssnobb. Det måtte vel komme frem før eller siden, antar jeg. Som du skjønner, ønsker jeg meg hverken fotball eller nye ski til jul. Kanskje jeg skulle ønske meg litt sjarm i stedet? Hvis noen har noe å avse, altså?

Må forøvrig si at du, Annelingua, viser relativt stor intoleranse for andre typer "ekstrem"interesser enn bøker

Glemte nesten å presisere at mitt poeng var å trekke en parallell til andre typer "ekstrem"interesser enn bøker - tanken bak var at slike "besettelser" svært ofte er intense i en periode, og for de aller fleste avtar de vel over tid, etter som man blir eldre og klar for "et mer variert liv". Det er helt ålreit å være oppslukt av noe - det er faktisk mest synd på dem som ikke har evnen til å gå fullt og helt opp i noe, uansett om det er bøker eller skismøringens finesser, eller noe helt annet - men det er nå igjen bare min mening, som igjen er en smule spissformulert. (Auda - det er vel kanskje spissformuleringene som var problemet i forrige runde? - jeg skjønner det nå! Tror jeg.)