Jeg elsket begynnelsen og et godt stykke uti. Men etterhvert ble jeg utålmodig. Hun bygget opp mye rundt en skremmende mistanke som for meg ble litt langdryg, men når twisten kom til slutt, koste jeg meg. Jeg fikk dessverre spoilet boka før jeg leste den, så jeg visste det store mystiske cluet som skulle forklare alt. Det kan være derfor jeg syntes midtpartiet var litt langt. Men summasumarum, en veldig spesiell bok som gir meg litt av den samme gode brokete magisk-realistiske stemningen som "Oppskrift mot ånder som knuser ting".
Sist sett
