Bokelskere.no

I byen Jackson i Mississippi på 60-tallet ble segregeringslovene mellom hvite og svarte håndhevet med hård hånd. Man risikerte strenge straffer dersom lovene ikke ble overholdt, og noen kontakt mellom hvite og svarte utover det mest nødvendige, var rett og slett utilrådelig. En svart person som tok seg vel til rette, kunne risikere å få huset sitt brent ned av hvite i nattens mulm og mørke.

Både Abileen og Minny er hushjelper hos hvite mennesker. De er bestevenninner på tross av at de er svært forskjellige. Der Abileen er forsiktig, buser gjerne Minny rett på. Minnys skarpe tunge har kostet henne noen jobber. Samtidig klarer hun bare ikke å finne seg i å bli behandlet som en idiot av hvite ungjenter som ikke kan noe som helst. Men selv Minny blir rådvill da hennes hvite oppdragsgiver gir henne sparken fordi hun angivelig skal ha stjålet. Hennes troverdighet som svart er lik null, så hun har intet å stille opp med, selv om hun er uskyldig. Det skal likevel bli hennes berømte kokekunster som redder henne … igjen.

23 år gamle Skeeter er en hvit kvinne som har litt andre drømmer enn de fleste av sine venninner. Moren hennes ønsker intenst at hun skal gifte seg og få barn slik som Skeeters venninner har gjort, men Skeeter vil noe mer. Hun jobber i en avis, og drømmer om å bli forfatter. Mang en gang gremmes hun over sine håpløse venninner Elisabeth og Hilly. Spesielt Hilly er svært toneangivende mht. hvem som er inne og ute i det mer probre sosiale livet i byen Jackson. Å komme på kant med henne kan koste mer enn det smaker. Da Hilly plutselig får den ideen at svarte skal forbys å bruke samme toaletter som de hvite, skaper dette bølger i den lille byen.

Skeeter ønsker å skrive bok om rasediskrimineringen som foregår rundt henne. Hun begynner et samarbeid med Minny og Abileen, som begge er livredde for at dette skal bli oppdaget. Da er det nemlig ute med dem fordi de kan miste jobbene sine og bli utstøtt av samfunnet. Skeeter har en avtale med et forlag i ryggen da hun går i gang med å intervjue svarte hushjelper. Hun rystes over det hun får høre. Hushjelpene blir behandlet som om de ikke er mennesker, eller som mindre begavede. De hvites frykt for å bli smittet av alskens ulumskheter fra de svarte, skaper mange uverdige situasjoner. En hvit kvinne sa ikke i fra om at familien skulle flytte, av frykt for å gå glipp av en eneste dag med hushjelp. At hushjelpen dagen etter i praksis var arbeidsledig og ikke hadde fått anledning til å skaffe seg noe nytt, spilte tydeligvis ingen rolle. Og når man legger til at lønnen var elendig og egentlig ikke til å klare seg på i utgangspunktet, så får man det hele i perspektiv.

Skeeter får god hjelp av Abileen i skrivearbeidet, og etter hvert som bokprosjektet nærmer seg slutten, stiger også spenningen mtp. hvordan boka, som de ikke tør å utgi under egne navn, vil bli mottatt. Vil de hjemmeværende pur unge og nygifte hvite fruene skjønne hvem som står bak? Og vil de kjenne igjen historiene som hushjelpene har fortalt om dem? Det er vekselsvis Minny, Abileen og Skeeter som er bokas jeg-personer, og akkurat dette fortellergrepet opplevde jeg som svært vellykket.

Jeg falt pladask for denne boka, som jeg har hørt som lydbok. Selv om det er en del som er trist i boka, er den også rørende og morsom. Spesielt fikk jeg sansen for Minny, som ikke lar seg plukke på nesen av hvem som helst. Hun er også villig til å ta konsekvensene av sine utspill, og ikke en eneste gang setter hun seg ned og sutrer eller går over i noen form for offerrolle. Hun er rett og slett et grepa kvinnfolk. Noen ganger da latteren satte seg litt fast i halsen, tenkte jeg at det er godt at verden har gått videre. Samtidig er det nesten helt utrolig å tenke på at det bare er rundt 40 år siden det var helt legitimt for et helt samfunn å diskriminere mennesker så til de grader åpent utelukkende på bakgrunn av hudfarge. Som om et menneskes intelligens og verdi sitter i pigmentene … Et annet forhold jeg opplevde som svært lærerikt å få innblikk i, var de hvites indrejustis når noen forsøkte å hjelpe svarte mennesker. Dette gjorde man ganske enkelt ikke uten stor frykt og risiko for egen sosial posisjon. Det var altså ikke enkelt for hvite enkeltmennesker å bryte denne onde sirkelen.

Denne boka anbefaler jeg varmt!

Jeg er visst seint ute med å lese denne boka (har lenge hatt den liggende på vent), og har ikke helt lest den ut riktig ennå, men liker alt det du skriver om den, og jeg er så enig, så enig, så ENIG med deg, Rose-Marie!
Nydelig skrevet, innsiktsfullt, herlig, trist og skremmende diskriminerende om forholdene mellom de svarte og hvite menneskene i Jackson, Mississippi på 60-tallet. - Ja, det er jamen godt at verden har gått videre siden den gangen, iallfall når det gjelder segregeringslovene.

Barnepiken av Kathryn Stockett må anbefales på det varmeste av meg også.

Jeg vet det finnes en tråd her inne om bøker og filmatisering. Finner den ikke akkurat nå. Hadde bare behov for å fortelle at jeg har nettopp kommet hjem fra kino. Har sett "Barnepiken". Da jeg leste boken likte jeg den veldig godt. Men det er ikke ofte jeg synes filmen er bedre enn boken. Tror faktisk det er tilfelle nå. Filmen grep meg mer enn jeg kan huske boken gjorde. Fantastisk film, utrolig gode skuespillerprestasjoner, gripende og morsom. Jeg lo og gråt om hverandre. For dere som har lest boken og er skeptiske til filmen vil jeg si: "Ikke nøl, kom dere avgårde" og nyt en strålende filmopplevelse.

Takk for anbefalingen! Selvsagt skal jeg se filmen! ;-)

Til og min mannen min hadde problemer med å riste seg løs da filmen var slutt. Vi satt til rulleteksten var over og nøt den flotte filmmusikken/sangen som rundet av en gripende avslutning på filmen. Gled deg.

Denne ble liggende litt da jeg har lest noen andre "papirbøker" som jeg måtte prioritere, men nå lyttet jeg ferdig denne i dag; og kunne da se nøyere på din fine anbefaling, Rose-Marie...en anbefaling som jeg absolutt bifaller. Boken hadde humor og var meget engasjerende og til tider spennende. Av det jeg visste fra sørstats-historie fra den tiden, synes jeg det ble tegnet et riktig bilde av forholdene. Forfatteren skriver med varme og menneskelig deltagelse uten å overskride grensen til det sentimentale eller klisjeaktige. Jeg har vært en del i sør-statene i senere år og besøkt kjente; og tro det eller ei - det henger fortsatt en del i av den gamle diskrimineringen.

Eg har nettopp lese ferdig Barnepiken.Blei hekta frå første side! Boka er underhaldande, gripande og lettlesen. Beskrivelsane av karakterar og miljø er gode. Ein blir glad i dei tre hovedpersonane. Det var rørande å lese om samhaldet mellom dei svarte hushjelpene, korleis dei støtta kvarandre når nokon hadde det vanskeleg. Det vat atskilleg mindre toleranse og samhald mellom dei kvite. Forfattaren er oppvaksen i eit liknande miljø i sørstatane i USA, og dette gjer boka truverdig.

Dette er både ein underhaldnings- og ein historisk roman. Boka gir eit godt innblikk i korleis raseskillet fungerte i sørstatane rundt 1960. Ei bok å anbefale!!

Nå "sykler" jeg denne, og den er velskrevet, engasjerende, og den er ganske realistisk om forholdene rundt tiden med Civil Rights Movement..."feel-good" bok denne ja...