Jeg har like de andre bøkene av B.A. Paris godt og hadde dermed også store forventinger til denne. I starten syntes jeg det var en guffen stemning over hele settingen og lurte litt på om jeg skulle orke å lese videre, ikke fordi den var kjedelig eller inneholdt to jeg-stemmer (det gikk det greit å holde styr på), men fordi den føltes så guffen og ekkel av en eller annen grunn.
Men ganske snart ble jeg så revet med at jeg ikke kunne legge boken fra meg rett og slett! Paris vet hvordan man skriver en real pageturner!
Sist sett
