«Mine bilder, essays om kunst og alkoholisme» er fullført. En absolutt god bok. Jeg er i hovedsak enig i de gode anmeldelsene og også bokelsker MonaBLs omtale. Omslagsdesignerne blir ofte oversett, all ære til MonaBL, som trekker frem dette fascinerende omslaget.
Skal jeg være riktig kritisk, hadde jeg ønsket en vri; litt mindre om fylla, litt mer om bildene i Bjertnæs' varierte samling. Bjertnes har gjort en bragd med å slutte å drikke, Likevel henger en uro igjen; vil hans edruskap vare ved. Forfatteren gir oss et rått og ærlig innblikk i alkoholismens nådeløse tvang. Men... har han tatt dette innover seg, fullt og helt?
Også denne boken hadde vært godt egnet for lesesirkelen. Jeg er ikke uten videre enig i alle forfatterens betraktninger om kunsten og kunstnerne. Hadde vært artig å diskutere boken med flere.
Tusen takk, Ava! Denne boken hadde jeg neppe oppdaget uten deg.
Viser 1 svar.
Hyggelig at du likte boken, Lillevi.
Ja, det er en rå og ærlig beskrivelse av å være kunstner og alkoholiker. Og en uro ligger der. Det er vel en del av alkoholismens vesen som gir seg til kjenne. Som gjør at man lengter tilbake til de skapende og gode stundene med alkohol innabords, og i tankene fortrenger den rå virkeligheten. Jeg leser det som om forfatteren har et bevisst forhold til denne problematikken.
Og ja, boken passer godt i en lesesirkel.
Sist sett
