Det skal nevnes at jeg har mottatt bøker som gaver fire ganger i løpet av livet. Det kom som en overraskelse da fatter'n brakte denne med på besøk en dag. På ungdomsskolen hadde vi en økt hvor denne måtte leses og jeg må innrømme at jeg ikke fikk særlig mye ut av boken den gangen.
Nå, omtrent 16 år senere, fikk jeg insentivet til å lese den på nytt og den ble i all hovedsak lest mens jeg besøkte broren min sent i fjor høst. Etterpå ville faren min også lese boken; det må være den første og eneste boken han har lest i sin helhet gjennom hele min eksistens her på Kloden. Familieaffærer til side, skal jeg prøve å ikke være partisk i omtalen min av Animal Farm av George Orwell, men jeg må innrømme at den har fått en spesiell plass i hjertet mitt nå.
Orwell presterer å skrive en veldig tettpakket bok uten å vakle vekk fra poengene sine; denne til dels ganske mørke satiren er innenfor rammeverket til obligatorisk lesestoff for den historisk politisk interesserte. Hvert dyreslag representerer de ulike grupperingene av folkemassen, myndighetsetatene og lederne i en revolusjonsetablert stat i form av en bondegård drevet utelukkende av dyr. Det hele starter veldig fredelig etter at menneskene har blitt kastet ut av lederrollen, men etterhvert starter mennesketrekkene å vise seg selv i klokeste av dyrene.
Hvert dyr/menneskegrupperepresentasjon forblir stereotypisk gjennom boken, som arbeidshesten Boxer, som alltid står på for statens beste, jobber overtid og bruker mantraet om at det beste for staten er det beste for ham selv, til å kjøre på videre langt utover ansvarsområdene sine.
Gjennom boken manifesterer menneskelig egoisme seg i dyrelederne etterhvert som smaken på makt blir deiligere i tråd med den suksessfulle utviklingen av gårdsdriften. Det forekommer manipulasjon og løgner på høyt nivå mens dyrene av lavere rang ikke forstår eller klarer å komme til konklusjonen om at det er ugler i mosen, eller at det har skjedd en forandring i systemet i det hele tatt. Hvert dyreslag har sin rolle i samfunnet og Orwell er flink til å holde karakterutviklingen konsekvent og realistisk sett ut i fra de representasjonene han ville understreke. Boken har momenter hvor du får kjenne på sympati og ergelighet, øyeblikk hvor du kan føle irritasjon basert på utnyttelsen av ressurser/symbolikken på regelrett hardt arbeid for slavelønn, og selvsagt mye underliggende komiske situasjoner gitt at det hele foregår med en rollebesetning av gårdsdyr.
Den mest kjente linja fra boken er nødt til å være denne:
"All animals are equal. But some animals are more equal than others."
Revolusjonen starter imidlertidig ikke slik, men maktsyken overskriver reglene etterhvert som tiden progresserer. Hele det opprinnelig etablerte samfunnsidealet blir svært diskré hvisket ut, side etter side, og de aller siste setningene i boken gir meg enda gåsehud med tanke på hvor bra Orwell klarte å avansere historien sin uten å hoppe over viktige samfunnsmessige byggeklosser og rivningskuler med røtter dypt festet i virkelighetens bragder og tragedier.
Et klart terningkast: 5
Her er det ikke mye å trekke ned på, og jeg håper de fleste får muligheten til å boltre seg i denne (dyrebare) klassikeren da gjerne på originalspråket.