Erlend Loes siste framstår som en Thure Erik Lund/muntlig Thor Gotaas-hybrid i stilen, og inneholder en rekke helsprøe fortellinger om slektene Giæver og Iunker og annet ting og tang. Loe har skrevet mange morsomme og gode bøker, men denne er verken god eller morsom etter min mening, og jeg sliter litt med å se poenget med den. Jeg ser ingen grunn til å lese denne, annet enn at det er Erlend Loe som har skrevet den.
Sist sett
