Bokelskere.no

I «Prosessen mot Viggo Kristiansen» følger Bjørn Olav Jahr flere spor. Han viser hvordan retten la avgjørende vekt på Jan Helge Andersens forklaring, til tross for at den var full av åpenbare feil og selvmotsigelser, hvordan retten feiltolket svært utydelige DNA-funn, hvordan den neglisjerte Telenors klare melding om at Viggo Kristiansens telefon ikke kunne ha vært i Baneheia da han sendte og mottok meldinger samtidig med at drapene ble begått, og hvordan politiet ikke bare ga Jan Helge Andersen den forklaringen han trengte for å slippe lettere unna, men også gikk rett i bekreftelsesfellen og ble blind for forhold som stred mot fortellingen om at Andersen ble truet av Kristiansen til å drepe åtte år gamle Stine Sofie Sørstrønen. Den inneholder sprengstoff mot store deler av justissektoren - så hvorfor fikk og får den så liten omtale? Er det fordi den som rammes er en vi helst ikke vil vite av?

Gjør deg selv en tjeneste og les!