Bokelskere.no

Jeg har begynt på del 3 Flintsten og gravsten og forstår vel mindre og mindre av boken. Kanskje har jeg lest for fort. Historien er underholdende og artig skrevet, jeg har fått et bedre bilde av hvordan det var i Gdansk før og etter andre verdenskrig. Men spørsmålet er hva er greia med å bestemme seg for å slutte eller fortsette å vokse, og å spille tromme fremfor å snakke, å se ned på så og si alle andre uten å ha en positiv side selv? Hva er det som gjør at forfatteren velger å gjøre teksten så vanskelig å tolke?
Jeg har mange spørsmål, men ingen svar. Noen ganger tenker jeg at forfatterne har så lite å formidle at de luller det inn i uforståeligheter for å gjøre seg selv mer interessante. Jeg tar selvfølgelig feil! For å slutte å irritere meg og snu oppmerksomheten mot andre ting googler jeg steder, gater og annet. Blant annet leste jeg meg opp på kunsthonning. Jeg har tidligere lest om erstatningskaffe, margarin av sildeolje, krisekrem og barkebrød, men kunsthonning var ukjent. Her er oppskriften.

Også jeg holder på med kapitlet Flintsten og gravsten og er mye enig med deg og Leseaase (svaret er like mye til deg, Leseaase). «Blikktrommen» er krevende. Den har mange referanser til hendelser, personer og steder, antakelig kjente for Grass’ samtidige landsmenn, men ukjente for meg/oss. Ikke alltid lett å vite hvilke man skal slå opp eller ikke. Men jevnt over synes jeg den informasjonen referansene gir, når jeg tar meg tid til dem, bidrar til økt forståelse av boken.

«Blikktrommen» er også langt mer surrealistisk enn jeg hadde forventet. Som du presist spør Ingunn, «Hva er det som gjør at forfatteren velger å gjøre teksten så vanskelig å tolke?» Hvilken betydning har alle disse tilsynelatende absurditetene? Hva skal de symbolisere? Hva vil forfatteren med dem? Jeg tror neppe nobelprisvinneren Grass serverer tankespinn og fyllstoff, men enkelt for sine lesere gjør han det ikke. Et sammensurium av dokumentarisk stoff og eventyr? Et slags bilde på eller fremheving av galskapen i tiden han skriver om?

Andre tanker omkring dette?

Blikktrommen
Det er riktig at Grass skaper en spenning mellom sin historiske detaljrikdom om byen Danzig/Gdansk og det veslevoksne blikket til hovedpersonen Oskar. Som barn registrerer Oskar at en polsk elev blir kastet ut av en tyskspråklig skole, at en jødisk leketøysforhandler dør under krystallnatten 1938. Men Oskars naive blikk får ikke med seg den større politiske sammenhengen. Han er for liten til å velge side; han har røtter i mer enn én kultur.

I innledningen til Annen bok, gjør Grass et overraskende grep. Han skifter perspektiv fra det tyske Danzig til polakkene som forsvarer postkontoret sitt mot lokale nazistiske tropper (Heimwehr). Det er starten på 2. verdenskrig sett fra polsk side. Et av ofrene er Oskars «formodede» far Jan Bronski. Men i stedet for å skrive direkte at det dreier seg om en krigsforbrytelse, så nøyer Oskar/Grass seg med å kontatere at tyskerne gjorde alt de kunne for å skjule drapene på polakkene som overga seg.