Bokelskere.no

Det er en merkelig veksling mellom at hovedpersonen omtales som «jeg» og som «Oskar».

Jeg forstår heller ikke dette. Til å begynne lurte jeg på om Oskar var det korporlige, mens jeg var intellektet. Men det gir ikke mening slik han veksler på disse, til og med midt i setninger.

Hang meg litt opp i en setning på side 229 (i 1999-utgaven) "Jan Bronski, min onkel, Oskars formodede far". Hvorfor skiller han slik?

Siden hovedpersonen i Blikktrommen er en selverklært upålitelig forteller, kunne en tro at eksemplet du har funnet, skulle gi oss forskjellen mellom en «sann» og en «usann» fortelling. Men i likhet med flere her har jeg hittil ikke funnet noe klart mønster i bruken av «jeg» eller Oskar om hovedpersonen.

Jeg er ikke med i lesesirkelen, men tror sannelig du er inne på noe, Harald, når du skriver at hovedpersonen i Blikktrommen er en selverklært upålitelig forteller. Sakser fra snl.no:

Blikktrommen inneholder også elementer av den pikareske romanen, skjelmeromanen, blant annet gjennom framstillingen av hovedpersonen som en omreisende outsider, som lever på kanten av samfunnet og som dermed – direkte og indirekte – også kritiserer det. Romanen er fortalt ut fra perspektivet til Oskar Matzerath, som jeg-forteller, men som tidvis likevel omtaler seg selv i tredje person, – han er en upålitelig forteller, noe som er et kjennetegn ved skjelmeromanen. Han er ingen utvetydig positiv helt, men heller en antihelt og en outsider, også dette i tråd med skjelmeromanen.

En forklaring på denne vekslingen har heller ikke jeg funnet, men den skaper en snedig effekt. Jeg-personen ser seg selv både innenfra (i første person) og utenfra (i tredje person). Er det å omtale seg selv i tredje person en måte å skape en distanse på?

Har Grass lagt inn denne effekten bare for «moro», som et fabel-element, eller har han en dypere mening med den? Ikke vet jeg. Vekslingen fungerer i hvert fall som et overraskelsesmoment og bidrar til å holde leserens oppmerksomhet fanget.

Andre synspunkter?

Jeg har også undret meg over denne dobbeltheten. Hvorfor sier han "jeg" og "Oskar" om hverandre? Er det en forskjell i betydningen mellom de to? Man skulle kanskje tro at ved å bruke
navnet fjerner han seg mer fra det som setningen uttrykker. Men jeg kan ikke se at dette stemmer heller. Har noen en forklaring?