Leser første bok, har lest ferdig "Glass, glass, glasskår".
Supert med lenger leseperiode. Jeg har nettopp startet på boken og setter pris på å ikke måtte skynde meg gjennom teksten, den er for velskrevet til det.
Jeg gleder meg over de humoristiske innslagene og ikke minst forfatteren evne til å lage bilder i mitt hode; jeg ser tydelig mormor med 4 stakker foran bålet gumlende på en brent potet og scenen i bursdagsfesten etter at lyset har gått. Man får jo lyst til å tegne dem og kanskje har Grass gjort nettopp det? Jeg har lett litt, men fant mest fisk og fossiler blant hans arbeider.
Som Harald K hang jeg meg opp i stedsnavnene og måtte google for å finne ut hvilket område som ble beskrevet. Jeg ble overrasket over de polske navnene, da jeg var overbevist om at vi skulle befinne oss i Tyskland. Det var ikke så mange av navnene jeg fant igjen, så de har kanskje skiftet navn eller er beskrivende dersom man kan språket. Polsk er ikke min sterkeste side..
Det jeg kanskje har hengt meg mest opp i er hvordan noen kan holde ut med en unge som enten slår på blikktromme eller hyler så glasset spruter. Selv blir jeg irritert hvis noen slurper eller lager relativt lave lyder. Det er vel trommen, stemmen, viljestyrt vekst og superintelligens som gjør dette til en fabel?
Viser 1 svar.
Tror mange av stedene langs Østersjøen (Ostsee) har doble navn, både tysk og polsk.
For eksempel heter byen Gdansk (polsk), Danzig på tysk og Gduńsk på kasjubisk.
(Kanskje litt som nord i norge, der stedene har både norsk og samisk navn)
Området rund Østersjøen har tilhørt forskjellige nasjoner gjennom tidene.
Pommern er et historisk område langs Østersjøen
(tysk: Vorpommern, kasjubisk: Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze)
Navnet Pommern har kasjubisk opprinnelse, og betyr «landet ved sjøen».