Dette er en sjanger jeg vanligvis ikke blir trukket mot, men jeg valgte boka fordi forfatteren har skrevet de hylende morsomme barnebøkene om Anton Albertsen og jeg liker fortellerstemmen hennes. Det var et gledelig gjensyn med denne fortellerstemmen, og boka hadde mange morsomme formuleringer og språklige vrier jeg både frydet meg over og lo av. Den hadde også flere partier jeg ble rørt av. Selve plottet var mer gjennomskuelig, men det gjorde ikke så mye, for det var fint å være med på selve reisen.
Noe av det jeg likte best ved boka var karakterene, de ble så tydelige og gjenkjennelige, med sine byrder, skavanker og menneskelighet.
Sist sett
