Bokelskere.no

Jeg kom gjennom hele! Det var en rar bok. Og joda, jeg forventet det siden jeg har lest et par bøker av forfatteren før, men likevel. Wow. Jeg er usikker på om jeg hadde klart å oppsummere den på stående fot. En tidligere kollega sa noe om at Murakamis bøker er som opplevelser. Man leser de, blir tatt med på en berg og dalbane, men når de er over, så er de over. At det er lute å grunne på eller fundere rundt. Hva tenker dere om det?

Endelig har jeg lest ferdig også. Laaaangt på overtid! Vært opptatt med så mye. Dette er andre gangen jeg leser boka. Jeg har lest 20 bøker av Murakami og går aldri lei. Det er rart og underfundig, men jeg liker det så godt! Denne boka er nok den jeg synes er mest vanskelig å skulle forstå. Og kanskje er det derfor Murakamis bøker ikke er så lett å diskutere? Det er mye som skjer pg det er mye sprøtt, og når det er ferdig så er det vanskelig å si noe om. Jeg har likevel landet på at jeg tenker denne boka handler mye om «sjelen» til mennesker og hva som kan gå galt når myndigheter prøver å ta over og styre den.
Veldig typisk Murakami å ha med grotter og dyr i sine bøker. Også veldig vanlig at han beskriver musikk og matlaging! Sånn sett veldig gjenkjennelig fra hans penn.

Jeg har hørt ferdig og synes det er mye å fundere på. Jeg trodde lenge at det var snakk om to forskjellige steder eller dimensjoner, men det var egentlig godt å ta feil. Underveis tenkte jeg mye på hvordan vårt eget hode kan rote det til for oss som f.eks. ved demens eller psykoser. Jeg fikk også noen flash backs til en gang jeg var kraftig medisinert og hadde en masse rare drømmer jeg trodde var virkelighet.

Jeg har lest flere bøker av Murakami og blir stadig slått av hvor like hans skikkelser er «oss». Hadde det ikke vært for matrettene kunne de bodd i Stockholm eller New York. Det er veldig annerledes enn hvordan jeg oppfatterJapan på film. Der føles japanere ukjente, tenkemåten og tradisjonene rare og til dels uforståelige, umulige å identifisere seg med.

Som hos alle forfattere blir det mye å kjenne igjen i Murakamis verden: enslige mennesker, bibliotek, katter og forskjellige virkeligheter. Kommer dere på flere?

Dette blir nok ikke den siste boken jeg leser av denne forfatteren. Det er gøy å bli med på hans reiser, selv når han skriver om husarbeid klarer han ikke å lokke fra et gjesp hos meg - og det er ganske godt gjort!

Jeg er så enig i at Japan ligner oss i litteratur,men ikke på film! Er ikke det rart?

Jeg lar meg også fengsle av måten Murakami forteller på.

Er det ikke ofte mye om mat i bøkene hans også? Det føles som han forteller noe om karakterene gjennom maten de spiser,eller vanene de har rundt mat. Men at jeg ikke forstår budskapet siden vår kultur er så annerledes.

Ja, det blir mye mat. Det kan virke som om hovedpersonene alltid lager god og sunn mat.