Dette er en av mine favorittbøker. Det er ikke fordi den er spesielt velskrevet eller egentlig veldig god på noen måte. Den er på mange måter veldig passè - både formen og stoffet tilhører fortiden, men den var en fornøyelse å lese og jeg tenker ofte tilbake på den med glede!
Ja, den er full av ukorrekte begreper og skildringer som nok ikke ville passert noen sensitivitetsleser i dag, men det gir det også en herlig tidskoloritt og en følelse av å bli fortalt dette av en gammel kæll som faktisk var der. For det var jo faktisk Wilfred Skrede. Og skildringene av illeluktende uigurer, lumske tadsjiker, uhjelpsomme kinesiske offiserer, forelskelser i russiske sykepleiere, være døden nær i Khyberpasset, etc. blir bragt til live med svart-hvitt bilder underveis.
Det er ingen perfekt bok, men jeg prøver like fullt å pushe den hardt, for jeg koste meg glugg ihjel.
Viser 1 svar.
Et morsomt innlegg som setter fingeren på et av verdens ubetydeligste spørsmål – hvordan trille bokterningen. Hvor mange prikker gir du til en bok som treffer deg midt i hjerteroten, men som ikke holder litterær kvalitet (et begrep som i seg selv åpner for mange spørsmål)?
Du gir terningkast 4 til en favorittbok du koser deg «glugg i hjel» med, men som hverken er spesielt velskrevet eller god. En utdatert bok og fordomsfull (?) bok.
Takk for en entusiastisk - og velskrevet - omtale som gir leselyst (og det var vel det du ville oppnå 😊)!
Sist sett
