Nei, dette var litt tamt. Mye fakta og lite fiksjon for min del (om jeg skal tro på at det som står der visstnok er sant og finnes). Minte meg veldig mye om "DaVinci koden". Same same, but different.
Viser 11 svar.
Jeg synes nå alle Browns bøker er slik helt ok underholdning. Den eneste boka av han jeg virkelig syntes var mer en ok var "Engler&Demoner." Den skilte seg på sin måte litt ut fra de andre bøkene hans. Den siste her må jeg nok innrømme ble for mye rot for mitt hode. Jeg leste den ferdig, men det var alt for mye detaljer som kunne vært droppet...så hadde den i det minste blirr lettlest.
"Iskaldt bedrag" skilte seg mer ut for mitt vedkommende. Likte den ganske greit. Mne også som du sier "Engler og demoner". Ikke den dummeste....
ja denne var en skuffelse. Jeg for min del tror kanskje dette ble den siste jeg kommer til å lese av Dan Brown.
Hvis du ikke har lest "engler og demoner" må du lese den før du legger Dan Brown vekk for godt. Jeg leste den på engelsk, og uten tvil Browns beste. For de som likte "Da Vinci koden" er denne mye, mye bedre. Jeg har faktisk registrert den som favorittbok. Jeg anbefaler den på det varmeste
Jeg likte godt begge du nevner der. Jeg hadde også sansen for "den digitale festning" husker jeg.
Kjenner jeg meg selv godt nok kommer jeg nok til å lese den neste også:P Man lærer aldri!
Blir gjerne slik noen ganger;) Lettvindt å lese bøker av forfattere en kjenner skrivestilen til. Da vet man som regel hva man får.
Hehe - ja, og likevel ender man opp med å lese flere selv om man "vet" hvordan det tusler i vei:P
Enig med deg. Syntes at DaVinci koden var veldig spennende, men Det tapte symbol blir for likt og følger nærmest samme oppskrift føles det som. Dessuten blir det mye frimurer-teori og det er ikke sånn driv i fortellingen som i noen av de andre bøkene. Virker litt som om at når du har lest en bok av Dan Brown, så holder det.
Jeg har nå lest 5 bøker av han godeste Brown og har bestemt meg for at nå er det nok! Handlingen i denne siste ble til slutt veldig for spesielt interesserte, og selv om det ikke er så lenge siden jeg leste den vil jeg aldri greie å gjenfortelle handlingen for den dag i dag er jeg jammen ikke sikker på hva som egentlig var "greia" med dette pyramidestyret. Og hva med han rare fyren som var skurken? Jeg skjønte aldri helt denne skrudde motivasjonen hans, bare at han var en teit slemming som var gal i hodet sitt. Om dette greiene med frimurerne er sant eller ikke kan være det samme for meg for jeg kjenner at de må gjerne holde på med hva de vil så lenge de ikke plager meg sånn direkte...
Ja, som sagt, mye teori, så det føltes litt ut som om man satt og leste en teoribok om frimurere, i stedet for en roman. Og ja, tror nok er nok (men kommer det en ny roman av DB, så kommer jeg vel til å lese den også:P)
Sist sett
