Bokelskere.no

En hyllest til bylivet, neppe.
Takk til Hanne for treffende kommentar og gode spørsmål.

Omtalen min om Og bakom synger skogene er med vilje ganske spisset. De fleste leserne har merket seg Gulbrandsens fine skildringer av naturen og arbeidslivet i skogsbygda. Den framheves på bekostning av både bredbygda og byen. Dermed er det lett å lese boka som en hyllest til den mest tradisjonsrike delen av landsbygda.

Bylivet
Om byen har Gulbrandsen lite positivt å si utenom en fin beskrivelse av kjøpmannsgården til Holder-familien. Den svarer til tilsvarende beskrivelser (og tegninger) i Odd Brochmanns verk Bygget i Norge fra 1979. Selv om offisersfamiliene har høy sosial status lever de på kanten av stupet økonomisk. Typisk er at enker og ugifte døtre lett havner i fattigdom. Men offisersfamiliene lærer seg sosiale ferdigheter som gjør dem så velkomne på Bjørndal. Når gamle-Dag endelig åpner seg, skjer det i en nattlig samtale med kaptein Klinge. Bykvinnene klarer i det hele tatt å få til fornyelse på Bjørndal samtidig som de viderefører tradisjonene. Therese tar seg god tid til å skrive ned - og dermed systematisere - skikkene på gården. Byjenta viser seg som den mest dugelige av karakterene i boka.

Pengene rår
Selv om Gulbrandsen er svært opptatt av pengenes betydning, unngår han i motsetning til f.eks. Balzac og Trollope å nevne konkrete beløp. Men mot slutten av boka er han inne på at skogsbygda synes sterkere rustet mot økonomiske svingninger enn byen og bredbygda. Riktignok skyldes det delvis fornuftige disposisjoner som gammel-Dag har gjort for å sikre blant annet en kornreserve på gården. Men det kan også skyldes at Bjørndal har flere økonomiske bein å stå på enn gårder som Borgland i bredbygda. Den siste er muligens for avhengig av ensidig korndyrking. Men det blir spekulasjon fra min side.

Hardt arbeid, harde ansikter?
Får vi egentlig noen gode forklaringer på hardheten hos Bjørnstad-folket? Det er vel ikke noe som tyder på at de har tyngre arbeid enn på bredbygda. Den franske historikeren Braudel skriver at introduksjonen av omfattende korndyrking i Italia på 1600-tallet førte til mer slit og fattigdom blant bøndene. Man skulle tro at det ville føre til en viss hardhet hos folk. Men det blir enda en spekulasjon fra min side.

Det er med andre ord flere måter å lese Gulbrandsen på.

Flott og utdypende innlegg!
Nei, vi får vel ingen forklaring på hvorfor Bjørndal-folket er harde og inneslutta. Jeg ser vel for meg at andre i bygda også er det pga tiden de levde i og strevet det var med å brødfø familien. Samtidig får man gjennom teksten inntrykk av at de på Bjørndal kanskje er litt ekstra «harde». Likevel er inntrykket at de er ganske mjuke inni. Kanskje det var det disse kvinnene som kom dit så.

Er det flere som har lytta til Henrettelsespodden? Gjennom historiene der, lærer man også mye om den tiden de levde i på 1700-1800- tallet. Og mye tyder på at det var harde tider. Lite mat, kaldt på vintrene, fattigslige hjem, lopper og lus.. Mye drikking og støtt og stadig knivdrap eller slossing som endte med døden.
Kan være Gulbranssen var ganske treffende, selv om dette muligens ikke var det han ønsket å oppnå å formidle med denne boka.