Så har eg fullført romanen….og er nesten ikkje lei meg. Første delen likte eg svært, svært godt, medan eg nesten småkjeda meg no mot slutten. Både språket og innhaldet vart lite engasjerande - kanskje det hadde noko med temaet å gjere også….eller leseforma mi?
Uansett - alt i alt er det ei bok eg er glad for å ha lese….
Viser 1 svar.
Er langt på vei enig i dette. Jeg synes den beste delen av boken er naturskildringene i begynnelsen. Litt skuffet over karakterene og plottet. Hadde hørt så mye positivt om denne trilogien at jeg ventet meg noe på samme nivå som Kristin Lavransdatter. Er også enig med Tuhamre at skrivestilen virker unødvendig gammeldags. Utgivelsesåret er 1933, samme år utkom for øvrig En flyktning krysser sitt spor (annen sjanger, men med et helt annet språk).