Siden så få har sagt sin mening om boka, får jeg gå i gang med å gjøre det. Denne boka vil jeg karakterisere som triviallitteratur. Den er til en viss grad underholdende, men ikke noe mer. Det høytidelige og noe oppstyltede språket er gammeldags (sannsynlig allerede i 1930-årene). Overhodet ikke noe nyskapende her. Og hva med innholdet? Det handler først og fremst om slekters gang. Ellers er det gitt stor plass til en forelskelse, uttværet til et nesten latterlige. Spørsmålet om påpasselighet eller barmhjertighet i pengespørsmål kommer også opp, Her knytter det seg til striden mellom Bjørndal og Borgland (noe som sannsynligvis utdypes videre i de neste bøkene). I det hele synes jeg at innholdet er ganske platt, men kom gjerne med innvendinger.
Viser 3 svar.
Men er det ikke forelskelse og slekters gang som er selve livet og dermed også et tema som er naturlig å skrive om?
Jo, naturligvis. Mye av triviallitteraturen handler nettopp om disse to tingene. Men jeg ønsker meg noe mer av en bok.
Det handler nok ofte om smak og behag når man skal diskutere en bok. Jeg for min del er ikke veldog glad i feelgood-bøker. Denne boka handler også mye om kjærlighet, men jeg det er ikke det det er mest av. Jeg har nok veldig sansen for historiske fortellinger, og gjerne med en dæsj melankoli.