I utgangspunktet er tematikken relevant og interessant, men for meg blir dette bare skoleflink og blodfattig. Livene til en materielt og økonomisk velstående søskenflokk (30-40 år, alle bosatt på Oslo vest) rystes da deres foreldre tidlig i 70- årene bestemmer seg for å skille seg. (Wow, vi har det bra i Norge! ) Yngstemann i flokken, som bodde hjemme til han var 23, står som talerør for selvstendighet og refleksjon rundt samlivsformer i vår tid. Greit, men også han bukker under til slutt. Og det var det hele. Litt skremmende at kultureliten i Oslo hyper denne, men de kjenner vel seg igjen...
Sist sett
