Bokelskere.no

Før jeg for alvor starter på lesingen av «Og bakom synger skogene», kan det være interessant å merke seg mottakelsen boka fikk da den kom ut i 1933. Begeistringen var enorm, ikke bare her i Norge, men også i andre land, særlig i Tyskland. Dette var jo en tid med sterk politisk spenning i Europa. Mange likte skildringen av den voldsomme naturen og de høyreiste, enestående menneskene langt der opp i skogsbygda. Om boka ga et sant bilde av landet og menneskene, er et annet spørsmål. Det litterære Norge vendte i hvert fall forfatteren ryggen og nektet ham medlemskap i Forfatterforeningen. Det kan kanskje være greit å ha dette i tankene når vi nå tar fatt på boka.

Trygve Gulbranssen var omdiskutert, både som forfatter og person. Det er nok riktig som du skriver at deler av «det gode selskap» vendte han ryggen. Men hvor har du funnet at han var nektet medlemskap i Den norske Forfatterforening?
Jeg har funnet to artikler som berører dette. Den ene er av Gulbranssens datter Ragna Margrethe Gulbranssen: Forfatter Trygve Gulbranssen på Hobøl gård i Eidsberg.

Hun skriver om farens 50-årsdag:
«Far fikk selvfølgelig flere telegrammer. Fra Forfatterforeningen kom dette: "Den Norske Forfatterforening sender Dem hjertelige lykkønskninger til 50-års dagen. Vi takker Dem fordi De gjennom Deres bøker har fremmet Norges navn verden over og takker Dem også for den gentilitet De så ofte har vist foreningen.»

Den andre artikkelen er Trygve Gulbranssen: En nesten mytisk skikkelse, Av Hans Rasmus Glomsrud. Glomsrud skriver om mytene rundt Gulbranssen:

«Noen av mytene er enklere å avlive enn andre. Gulbranssen var medlem av Den norske Forfatterforening, sågar et høyt skattet medlem. Blant de som utnevnte ham finner vi Olav Duun, Sigurd Hoel, Sven Moren og Nini Roll Anker.»

Vi har kanskje litt rett begge to. Jeg har støttet meg til 5. bind av Norges litteraturhistorie (redigert av Edvard Beyer). På side 288 står det om Trygve Gulbranssen: "I første omgang ble han nektet medlemskap i den norske Forfatterforening fordi han ikke holdt kvalitative mål."
Men så står det også at 5 år senere, i 1938, "vedtok foreningen å invitere ham som medlem.