Ein moderne Huckleberry Finn.

Sjølv om dette er ei dystopisk ungdomsbok med mykje elende, har Hovland fylt teksten med den underfundige humoren sin. Dei opne og skjulte referansane til litterære og popkulturelle fenomen gir nok større meining for vaksne lesarar enn ungdommen som boka siktar mot. Deler av handlinga ligg nær opp til Mark Twains Huck Finn.

Hva er virkelighet, hva er drøm, og hva er ønsketenking i denne fortellinga? Her gis det så mange tolkingsmuligheter at det er bare å la leserfantasien få fritt spillerom. Hovland illustrerer på sitt finurlige vis hva som kan skje når hendelser som er avgjørende for et ungt menneskes mentale utvikling, forties.

Apropos referanser: I huset der hovedpersonen vår bor, finnes det tre bøker: Bibelen, Huck Finn og ei bok om Elvis Presley. Det virker ikke som den unge gutten har lest stort annet enn dette. Men Hardyguttene dukker likevel opp et par steder i opplevelsene (drømmene?) hans. Mystisk.

Artig at du så referansene til Hardyguttene. De gikk meg hus forbi. Derimot la jeg merke til at hovedpersonene besøkte Alices restaurant. Det er en klar henvisning til en dramatisk ballade med samme tittel av Arlo Guthrie.

Vi får ulike assosiasjoner når vi leser! Alice og Guthrie gikk under min radar. For øvrig opptrådte Frank og Joe Hardy i settinger der de ikke framsto som de prakteksemplarene de var i fordums guttebøker - tvert imot.