Jeg skulle egentlig lese en hyggelig julebok, men dette bokomslaget vekket nysgjerrigheten. Og når det står: "synker som bly til bunnen av sjelen og blir der" (Los Angeles Review of Books) så måtte jeg bare lese den.
Det starter med at den mystiske landsbyheksa blir funnet drept. I glidende overganger hopper vi mellom ulike fortellere, og historien veves sammen.
Her er det overtro, fattigdom, narkotika, misbruk og omsorgssvikt så det holder. Det er helt drøyt! Til tross for så sterk kost at jeg nesten ikke hadde mage for det, ble jeg fascinert og oppslukt, og måtte bare lese ferdig. Men ikke en bok for sarte sjeler.
Skrivestilen kan minne om Melkemannen. Veldig lange setninger som føles heseblesende å lese. Jeg fikk også assosiasjoner til Powwow på grunn av fattigdom, narkotikabruk og de vekslende fortellerne. Kanskje også Hvem drepte bambi på grunn av det særegne språket og den underliggende uhyggen.
Sist sett
