Bokelskere.no

Men hvis dialektene blir så himla påvirket av om kommunen de snakkes i har bokmål eller nynorsk som hovedmål (Noe jeg ikke har noen tro på, siden man ikke merker noe særlig til dette etter at man er ferdig på skolen.), hvorfor er det ikke flere av de som bor i nynorskkommuner som sier kvifor?

Ja si det du. Kanskje det har noe med at hvordan samfunnet har forandret seg de siste 20 åra? (TV og Internett) Når jeg vokste opp holdt det å dra en mil fra byen før dialekten var ganske så annerledes enn bydialekten. I dag snakker disse bydialekt. Og jeg har en mistanke om at bydialekt også har forandret seg til å bli mer likt bokmål
Hvis du er ifra en plass som har nynorsk som hovedmål kan du jo spørre noen som er eldre enn deg om dialekta har forandret seg.

Om dialekta der jeg vokste opp (5 mil fra Stavanger, nynorsk bygd) har forandret seg trenger jeg ikke å spørre om engang. Det merker jeg fort når jeg snakker med generasjonene før meg. :p

Det jeg lurer på er at hvis dialektene blir påvirket av skriftspråket, hvorfor blir ingen av dialektene påvirket til å si kvifor? Og når kvifor blir så lite brukt i dialekter, hvorfor fortsetter vi å bruke det når vi skriver nynorsk? (Er det noen som sier kvifor i det hele tatt forresten?)
Hvor mange sier kjærleik? Hvor mange sier røyndom? Hvor mange sier skodespel? Hvor mange sier raukvilevippe? :p
Hm...
Jeg tror at nynorsk blir påvirket av dialekter, men jeg tror ikke dialektene blir særlig påvirket av nynorsk. Jeg tror heller ikke at dialektene blir så veldig påvirket av bokmål, men at de blir mer og mer like bokmål fordi folk flytter fram og tilbake og luker bort de særeste dialektordene når de snakker med folk fra andre steder for å bli forstått.
Og grunnen til at dialektene blir mer like akkurat bokmål er vel fordi "bokmålsdialekt" (østlandsk) er den dominerende dialekta i media, ikke fordi bokmål er det mest brukte skriftspråket.
Men nå er jeg bare en ufaglært språknerd, så korriger meg hvis jeg tar feil.

Huff, nå mistet jeg tråden litt...

Tilbake til det denne tråden dreier seg om: Jeg vet ikke hvor "korfor" kommer fra eller når det kom inn i bildet, men jeg synes ikke det er helt rett å si at korfor ikke er et nynorskord fordi innbyggerne i en bokmålsby sier korfor. "Eg" er fortsatt er et nynorskord selv om både Stavanger og Haugesund har bokmål som hovedmål. (Dum sammenligning kanskje, men pytt.) Jeg synes også det er på grensen til arrogant å si at en oversetter har dårlig språk fordi man er uenig i ordvalget kvifor/korfor, selv om det er lov å ha sine egne meninger om dette. Som sagt så liker jeg også kvifor bedre enn korfor, men ordene er likestilte, og man kan velge selv hva man vil bruke. Sånn er nynorsk... Og det kan man like eller mislike så mye man vil. Det er det jeg har prøvd å si i de noe klønete innleggene mine...

Nå har tråden gått litt over styr og det er jeg nok delskyldig i, og det beklager jeg, for det er et interessant tema. Håper jeg har klart å få fram poenget mitt på en litt bedre måte nå. :)

Den er grei Aina :-) Du skriver nå bra, skjønner alt du pøver å si. Men som deg har jeg ikke nok greie på hvordan ting forholder seg egentlig. Jeg bare tror og mener, jeg vet ikke ;-)

Kanskje knoting er eit nøkkelord? Eg kjenner fleire Bergensarar som har busett seg i heimbygda mi (Nordfjordeid), som har lagt heilt om og pratar nordfjordsk som ein innfødt ;).

Sjølv har eg, i daglegtale, lagt av meg hardcore nordfjordord som "bakkjen" (bakken) og "hekkjen" (hekken).

Eg har også notert meg at bergensarar sliter med å skjønne kva eg meinar når eg ber om å få vatn og påse, så no må eg seie "vann" og "pose".

Kanskje kvifor er eit slikt ord som forsvinner fort når ein skiftar bustad. Det viktigaste i ein samtale er vel å gjere seg forstått :p

Uff no er eg redd eg sporer kraftig av frå den "raude tråden", eg er lei for det...