Jeg-personen reiser på hytta. Uten Rune. Uten å si fra til Rune. Selv om hun er dama til Rune.
Hvorfor bruker hun så mye tid og energi på å unngå å snakke med Rune- det lurer jeg som leser på lenge. Hva rømmer hun fra? Hvem rømmer hun fra? Dette kan jeg ikke si noe om uten å røpe for mye. Les boka - finn det ut selv.
Dette er en morsom og alvorlig bok. Lettlest og vanskelig. Sårt om oppvekst. Om å ha en psykisk syk forelder. Om å ha en fraværende forelder. Om søskenforhold (noe av det jeg liker aller best, er når jeg-personen forteller om henne og søsteren). Om parforhold. Om å være sin egen, eller ikke.
Nydelig bok. Dette er Marianne Teies første roman. Jeg håper det kommer flere.