Bokelskere.no

Jeg er veldig enig i det du sier om boka. Jeg har ikke så mye erfaring med feelgood-litteratur, men likte rommet som forfatteren skaper. Det var godt å være der, selv om det tok nesten to hundre sider på min leser før det skjedde noe… Jeg var derfor litt dobbel. Slutten synes jeg er litt for enkel, akkurat som du. Jeg tror heller ikke helt på ektemannen til Violette. Jeg forstår ikke skjørtejegeren som stikker av og hvorfor han egentlig er så opptatt av det som skjedde med datteren… Løsningen på mysteriet føler jeg vel også er litt påklistra… Kanskje påklistra er et riktig begrep… at forfatteren har vært ute etter noe som skulle drive teksten videre og derfor fant på denne handlingen som egentlig ikke tilfører romanen så mye?

Forfatteren bruyker mange fine og originale språkbilder og holder oss fanget i teksten. Et eksempel: Bestefaren min smakte sukkerspinn, glasserte epler, luktet pannekaker og vafler, søte marshmallows, nugat og churros. Pommes frites dyppet i livets salt, med fingrene klissete av enkle gleder…». Nydelig!

Min konklusjon er også at jeg er glad for at jeg leste boka og at den helt klart er lesverdig.

Er ingen tilhenger av feelgood bøker jeg heller, men ville lese denne fordi den var mørkere. Synes ikke den er troverdig. Leser ikke bøker for å finne troverdighet fordi det er vanskelig, men leser bøker av andre grunner. Så det er ikke den verste feelgood boka jeg har lest. Av de få jeg har lest så langt. =)

For meg er troverdighet viktig, men jeg ser mer og mer at andre kvaliteter også teller med...

Synes ikke at troverdighet er alt, men noen ganger kan andre faktorer bidra til at man liker en bok. Sånn er det for meg, i hvert fall.