Bokelskere.no

Har lest ca. 100 sider:
Noe av det første som foreløpig slår meg er hvor langsom progresjonen i handlingen egentlig er. Det er lite av ren dramatikk. Til og med den virkelig dramatiske hendelsen, skjebnen til Hadrian Johnson, er fortalt på en noe unnvikende, indirekte måte. Vi lesere er ikke direkte til sted der og når det skjer. Vi hører bare om det gjennom Violet Rue som selv ikke vet alt. Men til tross for denne langsomme, unnvikende framstillingen, klarer forfatteren å skape spenning. Hun får oss lesere til å leve med i handlingen. Kjempebra!

Jeg har lest et par andre bøker av Oates tidligere og hun hadde den samme drømmende, litt distanserte skrivestilen i de andre romanene også. Synes det er en interessant skrivestil, og er enig med deg i at det er spennende. Tenkte på forhånd at handlingen i denne romanen har jeg lest mange ganger før, men synes skrivestilen til Oates tilfører historien noe nytt så jeg liker boken bedre enn jeg hadde trodd på forhånd. Når Violet forteller oss sin historie på denne distanserte måten nedtoner hun sine følelser, og det gjør at jeg tenker at her ligger enda det mer bak og får lyst til å lese videre for å finne ut mer.