Jeg skriver sjelden omtale av bøker da jeg synes jeg mangler både evne og kompetanse, men det er da for galt at ingen har skrevet noe om din bok hr Røkkum. Du er jo en av oss! Jeg vil på ingen måte dissekere dine skriverier, men heller skrive om min opplevelse av dem.
Jeg synes diktet ditt var en fest å lese og måtte porsjonere lesingen over mange dager for å få det til å vare. Følelsesmessig ble jeg kastet hit og dit, men aldri var det kjedelig. Litt overraskende var det at til tross for at jeg aldri har vært i Trondheim, aldri har vært student, er eldre enn forfatteren og dame, så var det så mye å kjenne seg igjen i – been there, done that!
Dette er det første samtids-langdiktet jeg har lest og jeg håper flere våger seg på det. Det er utrolig hvor mye som blir sagt med få ord og det er ren terapi å lese sakte og la seg fange inn av rytmen i ordene. Jeg håper virkelig det kommer flere langdikt fra deg. Min eneste sorg med ”Kaskader av okser og aske” har vært at jeg mangler kjennskap til mange av referansene og pekene. Det ville sikkert gjort lesingen enda rikere.
Takk for en super leseopplevelse og lykke til videre!
Viser 1 svar.
Tusen takk for de fine ordene, Ingunn! Kanskje er jeg særlig glad for det du sier at det aldri var kjedelig, som var noe jeg ønsket å få til med boka selv om den jo er poesi. Poenget ditt om gjenkjennelse er også noe jeg setter pris på å høre; jeg har for eksempel hatt den samme følelsen med Jan Erik Volds "Mor Godhjerta" og med mange kinesiske dikt, hvor diktene liksom er svært forankret i virkelige steder og stedsnavn, steder man aldri har vært, men som likevel oppleves som nære, som om man har fått tatt del i noe og blir invitert inn. At opplevelsen er spesifikk, men at det blir universelt, eller noe slik? Når det gjelder referanser, så er det bare min skrivemetode (*å stjele og omforme litteratur som gjør inntrykk på meg), og det er ikke annet poeng med "litteraturlisten" enn å være redelig med hva jeg har tatt.
Sist sett
