Bokelskere.no

"Tam" er kanskje ikke det helt rette ordet. Det jeg mener at man på forhånd kan forutse hva som kommer til å skje. Det må kanskje bli sånn når innholdet er bundet opp rundt sagn og har en slags nasjonalromantisk atmosfære over seg. Altså, når sagnet sier at sånn og sånn kommer det til å gå, så vil dette ufravikelig komme til å skje før eller senere. Følgelig blir det ikke rom nok for overraskelser.
Ellers, fint at du påpeker sammenblandingen Hekne/Kvikne. Jeg har nå forsøkt å rette dette.

Ja, jeg kan jo faktisk forutse en ting som kommer til å skje i siste bok. Kaj Schweigaard kommer til å dø. Og han vet hvordan han skal dø, ikke med sykdom og ikke med slag tror jeg det ble sagt. Selv tror jeg at han blir satt på en prøve. Den kommer han til å bestå.

Jo. Men er ikke du enig i at når man på forhånd skjønner hvordan det kommer til å ende, så blir innholdet noe kjedelig eller "tamt".

Jeg har ikke opplevd det sånn, for jeg synes Mytting stadig klarer å lure oss. Han legger ut en del tråder; cliffhangers, i første bok som jeg visste ville komme igjen, for eksempel at begge tvillingguttene levde, men at den ene var blitt adoptert av kvinnen Astri traff da hun fødte. Men jeg forestilte meg at guttene ville være prikk like og straks kjenne hverandre igjen; slik gikk det jo ikke.