Bokelskere.no

Skilsmisse og gjengifte har vært en omstridt og kontroversielt tema i kristenheten. Jeg har lest rundt litt forskjellige syn og det jeg anser som nærmest det bibelske er synet som kortfattet går under "Except for fornication". Det har David Pawson bl.a. skrevet en bok om. Denne, som er skrevet av en annen David, nemlig Inston-Brewer tar for seg et mer liberalt syn, det motsatte av Pawson. Når alle brikker kommer på plass så kan man teoretisk sett si at Inston-Brewer tilatter alle skilte å gifte seg på nytt, selvom nåløyet er noe trangere i noen tilfeller. Pawson er derimot på den andre siden av skalaen. Og jeg holder dessverre mest med Pawson. Inston-Brewer ser ut til å ha studert dette ganske nøye, med tanke på det historiske materiellet fra gammeltestamentlig og Jesu tid, og det kan synes, men det kan også bære en fare med seg at man setter for mye lit til de historiske kilder sammenlignet med bibelens kilder og Jesu klare utsagn. Inston-Brewer er ikke så nøye med å utbrodere Jesu ord imot skilsmisse og gjengifte i Markus, som er den samme hendelsen som i Matteus, og at grunnen heller er at Markus talte til hedninger og Matteus til jøder, og ordbruken om "hor" som "moichao" og "porneia" må tas i betraktning, der "porneia" er seksuell synd i ugift stand og "moicheo" i gift stand. Matteus bruker "moichao" og Markus "porneia". Derfor kan det se ut som Jesus tillater gjengifte i Matteu og ikke i Markus, siden Markus bruker ordet "porneia". Det virker som han ikke har sett helt at denne distinksjonen på Jesu tid, i Bibelen og i litteraturen rundt den tiden så og si alltid (har enda ikke kommet over et unntak) blir brukt, ikke om hverandre slik noen mener, men som hor i ugift stand og hor i gift stand. Dette er hovedfeilen som boken gjør, noe jeg anser som en vesentlig feil. Selvom han er inne på noe lignende, bl.a. i et svar på et leserbrev der han påstår at noen mener at "porneia" bare står for utroskap under en forlovelse, noe som er helt feil. Som nevnt, så er betydningen all seksuell synd utenfor ekteskapet, mens moichao er det motsatte, nemlig all seskuell synd utenfor ekteskapet.
Jeg kunne skrevet mye mer, men da er jeg redd dette hadde blitt en avhandling. Men kan kort nevne noen problemer. Det virker som han legger altfor stor vekt på Moseloven som var gitt til Israel som nasjon og ser ut til å kunne "cherry picke" hva som gjelder i dag og hva ikke, og at innholdet i skilsmissebrevet dermed gjelder i dagens samfunn blandt kristne. Ellers bygger han mye av sin lære på uklare utsagn fra Bibelen fremfor Jesu og Bibelens klare lære imot gjengifte.
Han sammenligner også ting Jesus sier som ikke er sammenlignbare, som f.eks. prekenretorikken om å kappe av seg hånden hvis man blir fristet til hor med det som står som forbud mot gjengifte, at Jesus egentlig ikke mente det bokstavelig. Dette er en altfor lettvint tolkning som gir meg litt hakeslep at er mulig. Mye mer kunne vært nevnt, så jeg stopper opp der.

shalom,
jeg plundret visst litt med et utkast til å svare deg
på dette innlegget,
og det kunne vel oppfattes som relativt kritisk av meg,
men egentlig konstruktivt ment.
Vi får heller ta det i litt mindre biter, ok?

jeg var inne på 'trosforsvar' i et tidligere svar
til deg, her -
om dere fant noe brukbart -
jeg fikk i alle fall ingen feilmeldinger på det?

ellers, C S Lewis løvesyn (leontologi),
tro om det er ok felles startpunkt for flere av oss?

the MANE attraction

s_j