Skjønte ikke helt denne kommentaren. Ja, jeg er fra Oslo og snakker det jeg vil kalle en sosiolekt basert på et normalisert NRK-bokmål. Av og til bryter jeg på østkantmål, og er som de fleste innfødte Oslofolk ganske språkforvirret. En blanding av -a og -en-endelser uten særlig konsekvens. Min kommentar var ment som en honnør til de som har en rendyrket dialekt, uansett hvor de kommer fra. Jeg setter stor pris på å lese norske bøker med ulik språkdrakt, alt fra Fossnes Hansens arkaiske riksmål til Alnæs sin Kampen-dialekt og Fosses vestkantmål. Selv er jeg ikke så lite misunnelig på dem som har en gjennomført dialekt med en større ord-rikdom enn relativt fattig Oslo sentrum-mål.
Viser 3 svar.
Vi snakker vel alle en eller form for dialekt her i landet uansett hvor avslepen den er. Du skal bo og ha bodd lenge på en ganske øde plass nå til dags hvis du skal holde på en "opprinnelig"gjennomført dialekt. Å skrive dialekt/ sosiolekt er sikkert en utfordring. Jeg synes i hvertfall det av og til byr på en del utfordringer å lese det uansett hvor den stammer fra.
Mitt poeng er at mangfoldet i språket virker berikende på litteraturen. :)
Mitt poeng igjen er at hva du kaller sosiolekt er en dialekt som alle andre. Det er en hovedstadsforståelse at man ikke snakker dialekt, noe som gjør alle andre himmelfalne. Hovedstadsmentalitet, veldig utbredt. Språkforvirringen du omtaler er like dominerende på Sotra og mi lille bygd med syv innbyggere som i Oslo. Selv lider jeg av den moderne skolegangen, og benytter konstant engelske låneord i dagligtalen.
Så kan man diskutere dialekt, og i hvilken grad den er gjeldene, men det har ikke plass her. Jeg kan allikevel stille meg bak din intensjon om mangfold, bare ikke presentasjonen.
Sist sett
