Dette ble en langdryg historie. Fram og tilbake i tid. Hverdagslige hendelser skildres ned til hver minste detalj. Uttrykk gjentar seg, akkurat ofte nok til at jeg synes det virker litt...lettvint.
Ungjentene "blafrer med øyevippene". Det meste smaker av "salt", osv.
Små og store løgner avdekkes på løpende bånd. De vellykkede familiene er ikke så voldsomt vellykkede likevel. Og småløgnene får de sterkeste vennskapsbånd til å briste.
Minner på sett og vis en del om Flatlands "En moderne familie". Dette ble verken spennende eller særlig interessant.
Jeg var glad når siste side var lest.
En treer får holde.
Sist sett
