Hæ?
Hva var nå dette?
Her har jeg nok gått glipp av både det ene og det andre for denne fortellingen ga meg absolutt ingenting!
Bortsett fra en irritasjon over et av de aller første kapitlene hvor en ukjent mann ringer på døra og ber om å få låne telefonen. Han slippes inn, men ringer ikke, bare ser på barna. Så, helt plutselig liksom, er både han og det ene barnet helt vekk? Verandadøra står så åpen og det forsvunnende barnet sitter for seg selv ute i hagen.
Er det mulig?
Som sagt innledningsvis, her er det sikkert en god del jeg ikke har fått med meg. Skjønner at Simon har Jødisk bakgrunn og at krigens fortid preger han. Også at kona Eva har adoptert bort sitt barn i en alder av 6 mndr. og at Simon ble forferdet da dette ble gjort ham kjent. Også at den katolske hushjelpen Marija er viktig for dem begge og at årsaken til at hun plutselig får sparken er en "gåte" i boken.
For meg ble gåten aldri løst. Ei heller hva barna rent konkret gjorde for å oppklare denne miseren.
Trodde det skulle komme en slags forklaring mot slutten, men nei.
For meg, helt bortkastet tid.
Om jeg skulle dra fram noe positivt fra boka, må det være selve språket. Det er fin flyt og setningene er gode å lese, synes jeg.
Burde gitt en ener, men ettersom jeg tok meg selv i å skumme litt her og der får jeg gi en 2'er.
Sist sett
