Dersom jeg, som jeg egentlig ofte gjør, blar litt fram og tilbake i bokhyllene, kikker, plukker frem en og annen bok, tenker jeg ofte "ah, for en bok, for en historie...!" Eller jeg husker omstendighetene som brakte akkurat denne boken i hus, eller atter andre ting, som for eksempel minner omkring lesingen, kanskje lå jeg ukesvis og drømte meg vekk, mens en gammel kjæreste leste den høyt for meg før vi sovnet... (En bok som egentlig var underholdende å lese på denne måten, minnes jeg, var "Uten en..."; moro, særlig for litt blyge unge menn som har litt vansker med å få satt ord på endel saker og ting vedrørende livet og slikt... Ikke alltid like enkelt å sove etterpå, men pytt.)
Men, for å vende tilbake til selveste bokskatten, som ligger i enden av regnbuen, er det en gammel bok jeg nær sagt snublet over i en ikke fullt så gammel brukthandel. En av mine hobbyer er vinlegging, og særlig med forskjellige vekster som man finner rundt omkring, med noe blandet resultat, det må sies. Uansett, boken er Dr.Olav Sopps bok om vinlegging. Mannen mente det lå en hel fremtidig industri i fremstilling av norsk vin. Dette skrev han på slutten av 1800-tallet. Sopp var ellers en driftig mann, og den første som importerte pasta til landet (Sopps pasta...). Akk, denne slitte, nydelige saken... hvilken bok!
Viser 2 svar.
Jeg ga deg en stjerne for den, - aller mest for innledningen som er som om jeg skulle skrevet den selv, bare mye bedre:-) Det er ubegripelig at noen kvitter seg med bøkene sine, bokhyllene mine er jo en slags minnebok over livet mitt!
Takker takker, varmende å lese!
Må ellers si meg enig det ja, underlig at mennesker gjør seg av med sine bøker (eller, sukk, hulk, stapper alle sammen i en maskin (men det er en helt annen historie (og diskusjon))).
Sist sett
