En ekstremt ordrik bok, rett og slett alt for lang. De 490 sidene kunne utmerket godt vært kuttet med 150 sider, uten at vi som lesere gikk glipp av annet enn ekstremt detaljerte og kjedelige detaljer rundt fusjoner, oppkjøp, finansspråk og liknende. Og en etter hvert veldig slitsom utlegging av klokkemerker og deres betydning!
Men akkurat som den forrige Langelandboka jeg leste (Francis Meyers lidenskap), har forfatteren et enormt behov for å brife med sin kunnskap. Personene er i overkant karikerte, og historiens utfall gjettet jeg etter 100 sider (akkurat som jeg gjorde i Francis Meyers lidenskap). Jeg har enda en Langelandbok liggende på nattbordet, men den får jeg la ligge litt. Trenger en pause nå.
Sist sett
