Jeg har alltid likt en tvist på eventyr og synes i grunn mye av plottet fungerer bra, men hvor det faller sammen for meg er i noen av de personlige forholdene som formes. Det føles litt rushed og ikke helt troverdig, som er trist, for forfatteren viser tidligere i boken at karakterene kan ha dype følelser som virker mye mer ekte. Det tar litt vekk fra handlingen. Men det var absolutt gøy å få lest en bok som ikke bare har kvinnelige kjærlighetsforhold, men som tar det med inn i noe knyttet til våre barndomsminner og utfordrer den gode gamle "og så levde de lykkelig i alle sine dager..." men gjorde de det?
Jeg vil absolutt vurdere å lese flere ting fra denne forfatteren.
Sist sett
