Aner ikke hvilken karakter jeg vil gi denne boka. Tror ikke jeg har vært så sjokkert over en bok siden jeg leste "populærmusikk fra vittula" på videregående. Jeg ville først og fremst lese denne boken ettersom jeg er stor fan av Murata sin bok "Døgnåpent". (pluss det søte pinnsvinet på fremsiden). Men jeg var absolutt ikke forberedt på en del av tingene som skjer i boken. Rett etter jeg leste boken følte jeg meg lettere traumatisert, og jeg ville aldri ha anbefalt denne boka til noen. MEN. Nå har det gått noen mnd siden jeg leste den og dette er definitivt en bok som gjør et inntrykk og jeg kan ikke lenger si jeg angrer på å ha lest den. Den kommer kanskje inn under kategorien Anti-anbefaling. Murata viser også her at hun er en dyktig skribent når det kommer til karakterer som er litt annerledes.
Sist sett
