Nokså rask blir det tydelig at Franz Kafka lider av skjult narsissisme, og den preger alt av hans litteratur. Hvis man skal kalle sånt litteratur, fordi den dreier seg utelukkende om forfatterens kjedsommelighet, mindreverdighet, missunnelse, selvusikkerhet, skamfølelse, skjørhet, syting, tilpasningsproblemer, trivialiteter osv. De eneste to som jeg kjenner som liker liknende litteratur er en gammel tysklærer som var innlagt på psykiatrisk sykehus og en gammel historielærer som har en homoseksuell ektefelle. Slik selvsentrert litteratur blir man depressiv av!
Sist sett
