Jeg har lest en god del afrikansk litteratur, men må innrømme at jeg bare så vidt hadde hørt om Abdulrazak Gurnah før han fikk Nobelprisen nå i høst. Men når en afrikaner får Nobelprisen må han testes ut, og jeg starta med hans siste bok Afterlives.
Ofte kan vel Nobelprisvinnere være litt "sære", men for meg overrasker denne boka svært positivt. Rett og slett ei god historie, som er fortalt beint fram i et ganske enkelt språk. Historia gir innsikt i tanzaniansk historie. Boka starter litt før første verdenskrig, og har størstedelen av handlinga fram mot andre verdenskrig. Den avsluttes i 60-åra. Som gode historier flest så gir den i tillegg til å være underholdende og gi tids- og stedspesifikk innsikt og mulighet til gode refleksjoner om mellommenneskelige forhold generelt. Her bl.a. både om kjønn, religion, generasjoner og klasse.
Jeg vil lese flere bøker av han, håper denne er representativ for forfatterskapet. Jeg ser at både denne og flere andre av hans bøker er oversatt til norsk, men de er ikke hyppig lest av Bokelskere.
Viser 1 svar.
Takk for nyttig påminnelse! Jeg har ikke lest boka, men har flere ganger vært innom tanken på å lese årets nobelprisvinner. Omtalen din ga meg ny leselyst - nå har jeg bestilt to av de tidligere bøkene hans fra Bokklubben. Så får vi se hva jeg prioriterer av lesing framover; akkurat nå har jeg flere bøker i "skal lese"-hylla som konkurrerer om oppmerksomheten. Luksusproblem!
Sist sett
