Emily er 19 år og gravid. Kjæresten Pablo stikker av. Han er innblandet i narkosalg, og politiet tar kontakt med Emily for å finne han. Moren til Emily flytter inn for å hjelpe. Sjefen på jobben på Kiwi føler også omsorg for Emily. Og "presten" i samme oppgang viser også interesse.
Boken har en veldig spesiell fortellerstil. Den hopper mellom personene, men vi kommer ikke tett på tanker og følelser. Aller mest er dette en skildring av å være ung og uventet gravid. Emily har ikke noen spesiell drivkraft eller retning i livet. Hun virker fornøyd med å jobbe på Kiwi og se tv. Moren til Emily var også alenemor. Det ligger litt åpent hvilken rolle personene rundt Emily vil kunne ha fremover.
Boken blir værende i tankene mine. Jeg tenker på hvordan barn blir født inn i et liv de ikke har noen kontroll over. Hvordan former foreldrenes bakrunn barnas liv? Det er et sårt tema som jeg synes Maria Navarro Skaranger løfter forsiktig frem med denne skildringen av Emily sitt liv.
Tematisk føler jeg at en readalike kan være dyret av Heidi Furre. Den har også en spesiell skrivestil, og den tar opp tema som arbeidsforhold for å få foreldrepenger, men her er vi tettere på det kroppslige med å være gravid. En annen bok jeg tenker på er Senteret av Victoria Durnak. Her er det en ensom ny mor som virrer rundt på et kjøpesenter. Hun sliter med å føle noe for barnet sitt, og hun prøver å komme i kontakt med mennesker på senteret.
Sist sett
