Bokelskere.no

Lest hele boken - refleksjoner som røper handling

Jeg ble så revet med, så jeg leste den ut i et jafs. Nå har den fått hvile og jeg har til og med rukket å lese Bengt Ohlssons «motbok» Gregorius. Men jeg skal holde meg til Doktor Glas som det er mer enn nok å diskutere.

Dagbok-formatet fungerer veldig godt. Det er en blanding av beretning om ha dagen har bragt, informasjon om været, filosofiske refleksjoner og aforismer. Været følger stemningsleiet til doktoren, hete varme sommerdager (hundedagerhete (12. juni), støv og lummerhet over alt (5. juli), velsignede sol (14. juli), afrikaheten (24. juli) når han møter Helga, grå og regnfulle dager når han grunner på hvordan han kan hjelpe Helga (7-13. juli). Høsten slår ordentlig inn etter drapet.

Vi har allerede diskutert abortspørsmålet og hans refleksjoner rundt det. Det er jo litt ironisk at han står imot alle henvendelsene om abort, til tross for medfølelse og forståelse, mens han på eget initiativ begår et drap. Et drap han begår for å beskytte og befri en kvinne. Selv om han er forelsket i Helga, har han tilsynelatende ingen illusjoner om å vinne hennes kjærlighet. Han føler en enorm vemmelse overfor Pastor Gregorius, den ligger allerede der før første møte med Helga, men vokser seg etterhvert sterkere. Temaet voldtekt i ekteskapet innbiller jeg meg må være svært moderne - voldtekt er mine moderne ord. Doktor Glas reagerer med avsky på aldersforskjellen, den vakre kvinnen og den stygge mannen, som virker å forsterke vemmelse for voldtektene.

Man kunne mistenke doktor Glas for å være en rettskaffen mann som ikke ville svikte sin legeed når vi leser om abortene. Det kan også være mulig å forstå drapet som en slags preventiv handling for å unngå flere voldtekter. Dagen før drapet erkjenner doktor Glas at han må gi sin venn, kynikeren Markel, rett i at «menneskene bekymrer seg ikke for lykken, de søker vellysten.» Han reflekterer over hvordan både Gregorius og Helga søker vellysten mot sin interessse, pastoren ved å se bort fra helserisikoen ved samleie, mens Helga har kastet seg inn i en kjærlighetsaffære uten å tenke gjennom hvordan det skal ende. «Og for første gang slo det meg nå at det var nøyaktig samme handlemåte som fylte meg med vemmelse for den gamle presten og en uendelig ømhet for den unge kvinnen, ja med en forsagt ærbødighet som ved guddommens nærhet» (21. august). Med denne innrømmelsen slår han beina under en likebehandling. Etter datidens moral var Helgas handlinger mer moralsk forkastelig enn prestens. Men doktor Glas likestiller det tilsynelatende. Men dikotomien mellom den gamle og den unge blir nærmest loddet på vekten som veier i Helgas retning.

Etter drapet sier han: «Det er overstått, jeg er fri.» (22. august).

Nest siste dagbokavsnitt sår imidlertid tvil om hvorvidt doktoren ikke innerst inne hadde håpet at Helga kunne bli hans: «Aldri blir hun min; aldri. Jeg gjorde aldri kinnet hennes rødt, og det var ikke jeg som hadde gjort det så likblekt nå. Og aldri skal hun med angst i hjertet styrte over gaten med et brev til meg.
Meg gikk livet forbi.»

Allerede i første dagboknotat slår han fast at han ikke skriver alt «Det jeg skriver ned på disse arkene er ikke noe skriftemål [...] Jeg forteller bare det jeg har lyst til å fortelle» (12. juni), dette gjentas også senere.

Det er ikke sikkert at det hadde vært en mer edel handling å drepe for kjærligheten (eller «lykken»), men kanskje mer forståelig?

Det er mye mer å ta tak i - jeg synes dette var en veldig god bok.

… hvorvidt doktoren ikke innerst inne hadde håpet at Helga kunne bli hans.

Jeg tror nok at han på en måte håper det, men innerst inne ikke ønsker det. Jeg lurer på om han er mer opptatt av drømmen om kjærlighet enn å realisere den. Han har vist en viss interesse for frøken Mertens, men da han oppfatter at hun er interessert i ham blir han mer reservert. Da han får en bok og et visittkort fra henne, skriver han bl.a. «Den kvinnen jeg kan blottstille meg for, finnes ikke!» og «Man omfavner en skygge og elsker en drøm.» Så da er det kanskje tryggere å dyrke en avstandsforelskelse til en som han vet allerede elsker en annen? Da kan han jo fortsette å elske drømmen og slippe å forholde seg til nærhet eller hverdagene sammen med et annet menneske.

Historien om Skyggen (5.juli) og vennen Markels utsagn om at doktoren mangler alle anlegg for lykke, får meg også til å tenke i de samme banene.

Det tror jeg du har helt rett i; det er forskjell på et ideal og virkelighet.

Den 7. august drømmer han at han tar livet av presten, og det fører til at Glas har en indre dialog om moral, handling og legens plikt.

Jeg må rette det jeg skrev at voldtekt var en moderne forståelse av situasjonen, for her er han eksplisitt: «Her er det ikke snakk om et enkeltstående tilfelle av voldtekt, men om et livsfarlig forhold, som i all hovedsak består av fortsatt, gjentatt voldtekt.»

Og han fortsetter i en dialog med seg selv: «Og her gjelder det å hjelpe og redde, ikke en ukjent kvinne, men din hemmelige elskede.
- Nei, stille, det er nok, ti stille...!
- Kan en mann la den han elsker skjendes og skitneste til og tråkkes på rett for øynene på seg?
- Ti stille! Hun elsker en annen. Dette er hans sak, ikke min.
- Du vet at du elsker henne. Altså er det din sak.»

Men jeg tror du har rett i at han skiller mellom en ideel, opphøyet kjærlighet og den fysiske, «hverdagslige», virkelige kjærligheten.

Hele dagboknotatet denne dagen kan leses som filosofiske diskusjoner om idealer: det rette, det sanne og vilje. Han trekker den konkrete situasjonen opp til moralfilosofiske overveielse, og hans følelser for Helga blir også stående som ideelle.