Bokelskere.no

Jeg har lest ferdig boken, og vet ikke helt hva jeg skal mene.
Dystoptisk er den i hvert fall, ingen tvil om det. Jeg liker skrivestilen til Arvola, og det at hun gir fortellerstemmen til reven Ni. Men er ikke sikker på om jeg får tak i meningsinnholdet – hva forfatteren vil med historien, utover at det handler om overlevelse. For enhver pris.

Jeg vippet mellom tre og fire på terningen og endte på en svak firer.
Skal bli spennende å høre hva dere andre synes!

Lest ferdig. En meget spesiell bok vil jeg si. Jeg likte den! Liker gjerne romaner som har noe unormalt, rart, ekkelt ved seg. Jeg ser det dere skriver om at dere ikke føler at det er en tydelig mening med denne boka. Jeg forstår hva dere mener, men samtidig tenker jeg; Det er skrevet fra perspektivet til en rev. Såvidt vi mennesker vet har ikke dyr en hjerne som gjør at de tenker på en mening med ting, en mening med livet. De bare lever. Alt er instinkt. Og hvis det er dette forfatteren også mener å få frem, så syns jeg hun har fått det til helt fabelaktig. Hun har fått til å skrive inn historien til reven som en betrakter. En som betrakter menneskene, men ikke legger noen følelser i det. En som ikke tenker over at det er dumt å være den eneste igjen av sin rase. Mest opptatt av å få i seg mat.

Ellers vil jeg si at jeg forstår menneskenes frustrasjon i denne verdenen. De jobber iherdig for å beholde dyreliv og vekster, men de jobber hele tia mot klokka. Noen klarer å beholde optimismen, andre igjen ikke.
Er det et lite håp om at menneskene skal klare å opprettholde liv og klare å skaffe seg mat?

Så fint at den falt i smak hos deg. Og som jeg skrev, likte jeg også at Arvola gir fortellerstemmen til reven. Det som skurret for meg er at jeg ikke fikk tak i hva forfatteren vil formidle med historien.

Det er ikke er sikkert at forfatteren har et budskap. Men jeg synes hun utforsker på brilliant vis hva det betyr å være menneske, og hva det betyr å være dyr. Det måtte et menneskeaktig dyr og et dyrelignende menneske til for å skape noe som kan leve inn i den vanskelige fremtiden. Menneskers livsførsel har skadet jorden til det uopprettelige. Kanskje vi må være litt mer dyrelignende for å overleve videre? For at alle skal kunne overleve?

Underveis stoppet jeg opp ved flere beskrivelser. Noen ganger er sammenligningen som Ni kommer med så "dyrete" at jeg fryder meg og føler at jeg lærer nye ting om det å være rev. Mens noen ganger er sammenligningene hennes så menneskeaktig at jeg tenker det er urealistisk. Hva vet en rev om armbånd, for eksempel? Men så husker jeg at akkurat denne reven kun kjenner til tilværelsen sånn den er nå, tett på Marlene og de andre. Klart hun vet hva et armbånd er.

Leser ut fra omtalen din at du liker boka, og er enig i mye av det du skriver.
Som nevnt synes jeg det er mye bra her, både skrivestilen og at vi ser historien med Nis øyne, men for min del manglet den en del for å nå helt opp.

Skjønner hva du mener. Blir mest en fortelling om det som er der og da, og ikke så mye om hva det betyr videre. Jeg vet ikke om hun kanskje prøver å fortelle at selv om verden går under, så vil liv alltid finne sin veg. Men ikke på den måten vi er vant med. Menneskene får tydeligvis ikke til å formere seg sammen, men annen type liv oppstår mellom menneske og dyr.

Life imitates art: https://www.dagbladet.no/nyheter/fodte-skrekkskapning---likner-et-menneske/75043667 😅

Huff ja, den der kunne jo vært et skrekk-eksempel på ny type liv.. 😅😵‍💫

Du oppsummer bra også mitt inntrykk av boka. Til tross for godt språk og skrivestil fikk jeg ikke den store leseopplevelsen. Jeg ble ikke engasjert av innholdet, det mangler noe i forutsetningene/rammene for å skjønne hva forfatteren vil med boka.

Er det et tydelig budskap du også savner?

Tja, kanskje det? Kanskje ikke direkte et budskap, men å sette handlingen inn i en samfunnsmessig sammenheng?