Bokelskere.no

Pocketboken fra Platekompaniet ankom i dag, og jeg måtte få en liten smakebit med en gang. Har lest 12. juni - første dagboknedtegnelse, og synes det er et spennende anslag.

Doktor Glas vandrer rundt i et varmt Stockholm, der Riksdagsbygningen er under bygging. Det er lett å se for seg Stockholm der han vandrer rundt.

I løpet av den første dagen presenteres vi for hovedpersonene: doktor Glas, Pastor Gregorius og Fru Gregorius.

Pastoren presenteres først gjennom en anekdote om Schopenhauer, før doktoren selv med avsky beskriver utseende til pastoren. Dikotomien mellom det stygge og det vakre etableres. Den stygge mannen og den vakre kvinnen, og mer indirekte i byen med lys og skygger. Schopenhauer er først og fremst kjent for «viljen til makt», men jeg ble litt nysgjerrig på hans filosofi rundt skjønnhet. Blant de greske filosofene ble «det skjønne» satt likt «det gode», og det kan virke som om det gjøres her også.

Doktor Glas etablerer seg selv som en ensom ung mann, han kan kanskje hjelpe andre, men ikke seg selv. Og aldri har han vært nær en kvinne (datidens incel?)

Som leser skal vi også være oppmerksomme: «Jeg forteller bare det jeg har lyst å fortelle; men jeg sier ingenting som ikke er sant.»

Kompakt og meningstett, med andre ord.

Jeg var faktisk i ferd med å skrive et innlegg da jeg så din oppfordring, Randi; tusen takk skal du ha!

Hva mener du når du skriver at Schopenhauer først og fremst er kjent for «viljen til makt»?

Ut fra det lille jeg har lest, oppfatter jeg det nærmest som motsatt. Schopenhauer mener at roten til alt vondt ligger i viljens (eller kanskje heller driftenes) slaveri. Og videre at mennesket har i seg muligheten til å utvikle seg videre, forbi det stadiet da vi lar oss rive med av våre umiddelbare følelser og behov (drifter) for å opprettholde vår eksistens. Én måte å unnslippe viljens slaveri på, er det Schopenhauer kaller estetisk kontemplasjon, kunstens måte. Det vil si å betrakte det vakre uten noen egeninteresse, men bare observere skjønnheten som sådan. Den andre måten er askesens sti. («A history of Philosophy, volum 7»)

Så kan vi spørre oss om hvorfor Söderberg tar med anekdoten om Schopenhauer på bokens første side. Sier den noe om filosofen som menneske (har oppfattet at han var nokså spesiell) eller om hans filosofi? Har i så fall denne filosofien noen relevans for boken? Eller er anekdoten bare en fin innfallsvinkel til doktor Glas’ personlighet og historie?

Det er jo bare fint, jo flere som deltar!

Du har rett om filosofien til Schopenhauer handler om vilje, det er Nietzche som videreutviklet viljesbegrepet til Schopenhauer videre til «viljen til makt».

Det er jo interessant hvordan anekdoten om Schopenhauer er måten doktor Gregorius introduseres. Det trenger ikke nødvendigvis handle om filosofien hans, det kan være en måte å identifisere Doktor Glas som en belest intellektuell (selv om tittelen på mange måter tar seg av det). Doktor Glas reflektere over viljen gjennom dagboknotatene, så uten at jeg har lest meg opp på Schopenhauer (som jeg allerede har avslørt!) kan det tyde på en dypere referanse enn bare en morsom anekdote.

Den enorme aggresjonen Schopenhauer i følge anekdoten reagerer med kun basert på utseende er tankevekkende. Doktor Glas avsky overfor Pastor Gregorius er tilsynelatende basert på hans utseende.