Dagny er en ganske spesiell dame. Hun hopper over gjerdet om morgenen og stjeler naboens avis. Så klipper hun ut artikler om utrydningstruede dyr og lignende før hun leverer avisen tilbake.
Vi befinner oss i Oslo under nedstengingen i begynnelsen av Korona-pandemien.
Dagny har nylig mistet mannen sin Temuri, og sønnen er ute i verden på reise, og vanskelig å få tak i. Hun er permittert fra assistentjobben i barnehagen. Selv om Temuri er død, er han på en måte til stede i huset fremdeles. Kanskje Dagny ikke har klart å starte sorgprosessen eller bearbeidet tapet av mannen.
Hun tilbringer dagene med å gå tur med hundene sine og tenke på hvordan mennesker ødelegger for dyrenes og naturens tilstand. Og hun tenker tilbake på livet sitt med Temuri.
Hun bryter ofte over i engelsk midt i setninger eller tankerekker.
Dette er en underfundig, morsom bok som passer for de som liker å lese om spesielle karakterer. Man kan bli litt hobbypsykolog når man prøver å tolke Dagny. Boken ga meg litt assosiasjoner til Døgnåpent av Sayaka Murata, og kanskje også Elling som har sin helt egen måte å betrakte verden på.
Det skjer lite på det ytre plan, vi er i Dagnys stillestående avlukkede tilværelse. Men tempoet får et lite oppsving på slutten der noen hendelser gir oss noen rørende scener jeg ikke kan røpe.
Sist sett
