Sånn passe krimbok for mellomtrinnet. For meg skal en god krim ha minst en overraskende twist, denne har ingen. Skurkene kunne like godt hatt B-gjengen-maske og skjeggstubber, for de var åpenbare fra første stund. Spenningen handlet mer om å avdekke akkurat hvorfor og hvordan, og det var sånn middels interessant. Så hva er det som likevel gir denne boka en viss appell?
Den er ganske koselig med venner som løser mysterier sammen, en nærværende varm far som er politimann og en hund. Også er det første bok i en serie. Kanskje de kommende bøkene er mer spennende? Den siste er hvert fall nominert til Bokslukerprisen.
En serie som har mange av de samme appell-faktorene som denne, er Blålys-serien av Hanne Kristin Rohde, men den har både frodigere persongalleri og mer spennende plott og er dermed mye mer interessant etter min mening.
