En interessant, dog litt ullen bok om skolebarnas digitale hverdag i klasserommene. Boken tar for seg forskningen som viser at det ikke har noe for seg å inkludere digitale dippedupper i undervisningen, og forfatteren tar å spør mange eksperter og skoleledere rundt dette men får veldig uklare og uvitenskapelige svar tilbake som grunner til å la barna skal kunne bruke f.eks. nettbrett i skoleundervisningen. Forfatteren begynte sin jakt etter meningen med disse nettbrettene i skolesammenheng når fjerdeklassingen hans plutselig kom hjem med en I-pad. Får håpe denne boken er god stemme inn i debatten om nettbrett i skolen. Som sagt, noe ullent og uklart skrevet til tider, og forfatteren bruker begrepet "halleluja stemning" litt for ofte når han snakker om nettbrett engasjementet som har preget samfunnet i en god stund nå.
Viser 1 svar.
"Gautes datter, som hadde begynt i fjerde klasse,
skulle få utdelt en iPad. ...
Frustrert over den manglende informasjonen, oppsøkte Brochmann
andre som kanskje visste bedre:
Fra lokale skolemyndigheter til nasjonale politikere.
Men nei. Tilsynelatende hadde denne nokså omfattende
skolereformen skjedd i det stille,
helt uten noe faglig grunnlag."
Fra samtale med Gaute Brochmann,
"han slitsomme spørsmålsstilleren på foreldremøte",
ved Håvard Røsæg i Boktips.no
Snikende 'fremskritt' leveres visst på den måten,
eier Offentlig Apparat alle barna
og gavedrysser dem med f.eks umotiverte, ansvarsfraskrevne
farlige helsestikk i armen?