Bokelskere.no

Morsom tråd! Noen av mine favoritter: golfjakke (en ettersittende strikkejakke for kvinner), Tablå! (eksklamasjon som ofte opptrer i populærlitteraturen før 2. verdenskrig), skilderi (et bilde, ofte maleri, men jeg tror det også kan brukes om tegninger etc.?).

Men HakonH - jeg lurer mer enn litt på de oversettelsene dine? Stymper = veikrygg - njo, det kan vel være en grei forklaring. Men en grobian mener jeg bestemt er en slamp, en bølle - og ikke nødvendigvis av de smarteste sådanne. En grobian er snarere en ubehøvlet brølape enn en frekk faen e.m.m. - og dessuten mener jeg at en grobian fortrinnsvis er ganske svær - det hadde skurret litt for meg om en liten flis av en fyr hadde blitt omtalt som en grobian.

Og til sist alfons - det er da rett og slett en hallik, er det ikke? Man har for øvrig samme betegnelsen på fransk - "un alphonse" er da også en hallik.

Språk er gøy, etymologi likeså - noen andre som kan bidra til å klarlegge ordenes betydning her?

Et tablå forteller en historie. I motsetning til et stilleben, som er et stillestående bilde. Jeg har ikke oppfattet at tablå er utrydningstruet.

Nei, ordet "tablå" er vel ikke utrydningstruet i sin "egentlige" betydning. Men som "kraftuttrykk" er vel TABLÅ! lite benyttet i våre dager? Jeg har bare sett det brukt slik i "førkrigsbøker"; jeg har ikke noen av de bøkene for hånden, så jeg kan ikke bringe et nøyaktig sitat. Men det ble brukt i sammenhenger der det hadde oppstått et kaos, et virvar, en pinlig situasjon - og den som etterpå beskrev denne situasjonen (for leseren), kunne så benytte eksklamasjonen tablå! for å poengtere det "ekstraordinære" ved situasjonen. (Ikke en veldig god beskrivelse, men jeg gjorde så godt jeg kunne...) :-)

Nytt for meg, artig! Ser i Kunnskapsforlagets fremmedordbok at tablå! kan brukes i utrop - slik du sier, i betydning forbauselse, overraskelse, skandale. Får en fornemmelse av at jeg har vært borti dette en gang, men det hadde gått i glemmeboken. Takk!

:-)

Jaaaa! Golfjakke, det sier jeg også. De ordene en bruker mye selv, kan en komme til å glemme ikke er vanlige.

Golfjakke brukes av både menn og kvinner. En røkejakke derimot, var det bare herrer som bar (når de røkte sine sigaretter). I dag brukes cardigan om en hvilken som helst jakke. En cardigan er en tynn, ettersittende strikkejakke. Den når til livet, har rund hals, lange ermer og tett i tett med små knapper, gjerne i perlemor.

...og så kan man ha et cardigan-sett; da hører det med til jakken en kortermet genser (eller jumper...) med rund hals, i samme farge og materiale som jakken. (Cardigan-settene var forresten på moten sånn rundt 1980, da kunne jeg hente frem min mors cardigan-sett fra forrige gang de var moderne, husker jeg...)

Der eg kjem frå kalla me trøyer alle strikkejakker med knappar/glidelås. Andre stader er jo trøye=gensar... Men! Ein hettejakke er ikkje ei trøye, derimot..!!

Og jeg lærte å kjenne trøye bare som undertøy! Og nå kom jeg på helsetrøyen! Er det noen som husker den? Herreundertrøye(!) med store "huller" som ga et isolerende luftlag, - et Edvin Thorsen-produkt, om jeg ikke husker feil! :-D

hihi...min bestefar brukar helsetrøya han, heile året, under skjorta...!

Nettopp! Tusen takk for at du minnet meg på det. Moten strekker seg nok lenger tilbake, 1960-årene. Det var stor stas når jeg fikk et cardigan-sett, med kortermet jumper og jakke til, slik du beskriver. De var i pastellfarger - lyseblå, lysegule og rosa.

Yes!! Jeg hadde et lysegult cardigansett i 1963, brukt sammen med et twistskjørt, nærmest skotskrutet, - og sko med twisthæl, dvs. nærmest en omvendt pyramide, - kanskje i tre!

Mens vi er inne på klær - løyert! Dette skal være et slags poseliknende plagg som spedbarn ble pakket inn i. Er det noen av dere som vet noe mer om løyerter?

Jeg har aldri vært i nærheten av en løyert (meg bekjent!), men jeg kjenner jo begrepet, og Store Norske sier det er et slags svøp for spebarn.

Mens vi er inne på denslags, er det flere enn meg som har brukt et "liv", eller vet hva det er?

Et kjoleliv - hvordan skal jeg forklare det. Den delen av kjolen som ikke er skjørtet, og heller ikke ermene. I helgen skal jeg oppsøke en eldre forfatterinne jeg kjenner, og som jeg antar kan disse orden. Så kommer jeg sterkere tilbake!

Jeg tenkte på noe annet: En trøye med stropper nederst, til å feste strømpene i! Dette var før strømpebuksenes tid, for småpiker som ikke brukte hofteholder. :-)

Cardigansett, rutede foldeskjørt og spisse sko med snellehæler (Fine-line, het de ikke det?). Å så søte vi var! Blir rent nostalgisk av dette :-)

Ja visst - min mors sett var nok fra 1960-tallet, og kom altså til heder og verdighet igjen et par tiår senere, da jeg trakk det frem fra skapet. :-)

Så heldig du er! Jeg skulle ønske jeg hadde noen av mine. Nå har jeg i hvert fall et bilde av dem. Klær er kulturhistorie. Var det Coco Chanell som lanserte cardigan'ene?

Nei - en eller annen adelig engelskmann, vel? Skal vi se... - ja, akkurat, i alle fall ble plagget oppkalt etter den syvende jarlen av Cardigan). Også Lord Raglan var en størrelse i Krim-krigen, forresten... :-)

Jeg er litt på gyngende grunn her - mener Chanel lanserte cardigan som et plagg for kvinner. Hun ville at også kvinner skulle ha enkle, behagelige klær og trakk derfor veksler på herreklær når hun skapte moteklær for kvinner.

Lord Raglan - raglanermer ...

Det du sier om Chanel høres jo sannsynlig ut - hun var visst en fornuftig dame på mange måter, om ikke politisk sett... Lord Raglan var ganske riktig opphavet til raglan-ermet, ja - før han kriget på Krim-halvøya, mistet han en arm i slaget ved Waterloo, og da ble det naturligvis vanskeligere å få på seg klærne. Så dermed ble det raglan-ermer på ham, og en ny term for oss alle.... (Og dermed har i alle fall jeg lært litt mer i dag - takk til wikipedia, og takk til Lillevi som stilte spørsmålet som jeg måtte forfølge i alle fall et stykke på vei...) :-)

Takk til deg også! Artig å finne ordenes opphav.

Du har rett, jeg var nok litt for kjapp i vendingen med mine "oversettelser". Noe som også beviser at jeg ikke er noen etymolog. Men likevel gleder jeg meg over gamle ord og uttrykk som ikke nødvendigvis er lette å gripe for et relativt ungt menneske i 2010.

:-)

Tilfellet ville at jeg i ettermiddag støtte på ordet grobian i et etterord av Halldor Gudmundsson til Halldor Laxness' Brekkukotkrønike (bok og etterord begge oversatt av Tone Myklebost):

Kjempeliv i nord er en sammenhengende satire over krigersk oppførsel, tyranni og tomme helteidealer, og i portrettet av den overvektige grobianen, Olav den hellige, konge av Norge, kan man utvilsomt finne mange trekk fra Hitler, slik anmeldere fra den tiden påpeker.

Må innrømme at selv om jeg ikke kan islandsk, ble jeg litt nysgjerrig på hvilket islandsk ord som Myklebost har oversatt med grobian.

Selv har jeg forresten "alltid" brukt betegnelsen "grobian" om særdeles lite tiltalende bøller jeg har hatt den uflaks å komme i befattelse med - sikkert et utslag av en oppvekst som veslevoksen, bebrillet tykksak med nesen uopphørlig i en bok. Men for øvrig er jeg jo hundre prosent enig med deg, HakonH: gamle ord og uttrykk kan bringe MYE glede!!!